Forskerforbundet støtter regjeringens arbeid med en tillitsreform i offentlig sektor. Forskerforbundet vil bruke den muligheten som ligger i tillitsreformen til å styrke de ansattes medvirkning, til reduksjon i rapporterings- og dokumentasjonskrav, til økt rom for faglighet og sterkere/reell medbestemmelse.
Tillitsreformen må innebære endringer både i det sentrale styringssystemet og i den enkelte virksomhet. På samme måte som mål- og resultatstyring utøves ulikt i ulike sektorer og innen ulike virksomheter, må også en mer tillitsbasert styring være tilpasset de ulike sektorene, og de ulike institusjonene i UH-sektoren. Vi har i utgangspunktet høy tillit i norsk arbeidsliv. Det skyldes både ansatte med høy kompetanse, tradisjonen med medvirkning og medbestemmelse gjennom hovedavtalene og den høye organisasjonsgraden. Dette er ressurser vi må dra veksler på i gjennomføringen av tillitsreformen.
– Jeg forventer en statsråd som kjemper for å utvikle norsk forskning og høyere utdanning, og som involverer sektoren for å lykkes. Jeg gleder meg til å samarbeide med Sandra Borch, sier Guro Lind.
Regjeringen vil at institusjonene skal satse mer på etter- og videreutdanning og kortere studietilbud rettet mot arbeidslivets behov. Uten å bevilge mer penger. – Mer av noe, betyr mindre av noe annet. Jeg frykter disse endringene på sikt vil gå ut over studentene og svekke norsk forskning, sier Guro Lind.
Regjeringens varslede tillitsreform i kunnskapssektoren ligger og ulmer. Kan du gi den en gnist, Ola Borten Moe, spør Guro Lind i Forskerforbundet.
