Innspill til tillitsreformen – Kunnskapsdepartementet

Innspill til tillitsreformen innenfor høyere utdanning og forskning

Forskerforbundet takker for muligheten til å utdype de innspill og synspunkter vi la fram på innspillsmøtet i Kunnskapsdepartementet om tillitsreformen.

Kunnskapsdepartementet (KD) stilte spørsmål om hvilke utfordringer Forskerforbundet mener er spesielt viktige, og hva som skal til for at en tillitsreform lykkes. Videre ønsket KD forslag til forsøks- og utviklingsprosjekter som kan settes i gang.

Forskerforbundet ønsker å peke på at det er flere ulike prosesser på gang i sektoren. Det blir avgjørende viktig at strukturelle endringer som følger blant annet av Aune-utvalget, Hatlen-utvalget og Kierulf-utvalget bygger opp under målene som regjeringen har satt for tillitsreformen, herunder mer faglig frihet i førstelinjen, reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav og styrket medbestemmelse. Forskerforbundet vil samtidig minne om at statsråd Borten Moe har lovet at bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren skal ned på nivå med samfunnet for øvrig. Det er også viktig at det i arbeidet med tillitsreformen fokuseres på å få redusert den uakseptabelt høye bruken av midlertidige ansettelser i sektoren.

Utfordringer

Forskerforbundets medlemmer og tillitsvalgte forteller om økt krysspress og tidspress i akademia. Det er innført rapporteringsrutiner og digitale registreringssystemer som gir økt standardisering og kontroll. Dette har vi fått dokumentert gjennom både medlemsundersøkelser og det årlige medbestemmelsesbarometeret.

Gjennom ABE-reformen har sektoren opplevd kutt i de administrative ressursene. Det har gitt økt arbeidsbelastning på de teknisk-administrativt ansatte og samtidig økte rapporteringskrav og administrativ belastning på de vitenskapelige ansatte. Forskerforbundets medlemmer erfarer at dette går ut over kjerneoppgaver som forskning og undervisning, og forsterker de ansattes opplevelse av unødvendig kontroll og mangel på tillit. Et talende eksempel er Oddveig Storstad, førsteamanuensis ved NTNU som fortalte i Khrono at hun må forholde seg til 18 ulike IT-systemer (Inspera, Cristin, Leganto, Blackboard etc). Dette er tidkrevende, og det skaper både irritasjon og lavere motivasjon. Disse systemene har en god hensikt, men de er for mange og for kompliserte. Det er også en fare for at de i for stor grad blir styrende for hvordan den enkelte skal løse sine arbeidsoppgaver og dermed en inngripen i faglig autonomi.

Tidsbruksundersøkelsen fra NIFU dokumenterer at de vitenskapelige ansatte jobber 46 timer i uka i snitt. Det er med andre ord ikke rom for å pålegge flere oppgaver eller kutte i ressursene. Forskerforbundet vil i forlengelsen av dette understreke viktigheten av at tillitsreformen handler om økt tillit og tillitsbasert styring. Det må ikke bli en ny kuttreform ved at eventuelle innsparinger trekkes ut av budsjettet til virksomhetene.

Betingelser for å lykkes

Det er bra at tillitsreformen skal bygges nedenfra, og bygge på medbestemmelse og medvirkning. Samtidig er mål- og resultatstyringssystemet i offentlig sektor, og ikke minst UH-sektoren, en viktig årsak til at ansatte opplever mangel på tillit og trangere rom for faglig skjønn. Det må derfor være en klar forutsetning for en tillitsreform at det finnes politisk vilje til å gjennomføre systemendringer.

Styring gjennom tillit må bidra til en forbedring av dagens mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Det betyr bort fra detaljert aktivitetsstyring til mer overordnet målstyring. Utfordringen blir å balansere behovet for styring og kontroll med ønsket om en smidig og effektiv styring som gir rom for bruk av faglig skjønn, som bidrar til kontinuerlig læring og forbedring, og der systemet har tillit til at virksomheter og ansatte bruker sine tildelte ressurser på en best mulig måte. Det viktigste vil være å redusere mengden av styringsparametere, delmål og rapporteringskrav – og spesielt insentivordninger som knytter økonomisk belønning til rapportering på gitte mål/parametere.

Arenaene for medbestemmelse og medvirkning må samtidig tas mer aktivt i bruk. Tillitsreformen må innebære endringer både i det sentrale styringssystemet og i den enkelte virksomhet. På samme måte som mål- og resultatstyring utøves ulikt i ulike sektorer og innen ulike virksomheter, må også en mer tillitsbasert styring være tilpasset de ulike sektorene, og de ulike institusjonene i UH-sektoren. Vi har i utgangspunktet høy tillit i norsk arbeidsliv. Det skyldes både ansatte med høy kompetanse, tradisjonen med medvirkning og medbestemmelse gjennom hovedavtalene og den høye organisasjonsgraden. Dette er ressurser vi må dra veksler på i en statlig tillitsreform, men også ved den enkelte institusjon i UH-sektoren. Da blir det særdeles viktig at styringssystemet ikke er rigget slik at medbestemmelse og medvirkning oppleves som «sand i maskineriet». Betydningen av den norske modellen og gevinstene ved medvirkning og medbestemmelse gjennom to- og trepartssamarbeidet må derfor kommuniseres godt til både institusjonsledelsen og de tillitsvalgte i vår sektor.

På bakgrunn av beskrivelsene og vurderingene over har Forskerforbundet følgende innspill til noen første steg i det viktige arbeidet med en tillitsreform i UH-sektoren:

Forslag til tiltak og prosjekter

1. Det må sikres for at institusjonene har trygg og forutsigbar økonomi. Det er svært positivt at finansieringsutvalget tar til orde for mer overordnet styring og færre indikatorer, mindre bruk av konkurransearenaer for finansiering og ikke minst at nye satsinger på desentral utdanning og livslang læring må finansieres over rammebevilgningen. Forutsigbare økonomiske rammer er også et viktig tiltak i arbeidet med å redusere bruken av midlertidige ansettelser i sektoren.
   
   
2. Tillitsreformen må være nettopp det – en tillitsreform. Det må ikke bli en kutt-reform. Bedre ressursutnyttelse vil kunne komme som et resultat av mer tillitsbasert styring. I såfall er det viktig at en eventuell gevinst beholdes i institusjonene med sikte på økt handlingsrom for kvalitetsforbedringer og styrking av både forskning og undervisning.
   
   
3. Det samlede styringstrykket i budsjettstyring, tildelingsbrev, styringsdialog, utviklingsavtaler og etatsstyring bør reduseres. Som en start bør det lages en samlet oversikt over alle ulike styringssignaler. En slik oversikt vil gi mulighet for institusjonene og ansatte til å delta i en dialog om hvordan dette kan reduseres.
   
   
4. NOKUT bør sette i gang forsøk med såkalte lærende tilsyn. Lærende tilsyn innebærer gode ordninger for at kunnskapen fra tilsynene brukes til kvalitetsutvikling. Dialog, åpenhet og innsyn kan gi ansatte og tillitsvalgte gode muligheter for både medvirkning og påvirkning, og bidra til kvalitetsutvikling nedenfra. Det vil også bidra til forpliktende deltakelse og engasjement fra de ansatte.
   
   
5. Utviklingsavtalene vil bli mer sentrale i styringen av sektoren. Forskerforbundet foreslår et forsøks- og utviklingsprosjekt som ser på hvordan utviklingen av slike avtaler kan involvere de ansatte og inkludere medvirkning nedenfra og medbestemmelse, i et reelt trepartssamarbeid.
   
   
6. Vi har merket oss at Kunnskapsdepartementet i årets tildelingsbrev til universitetene og høyskolene viser til tillitsreformen og varsler en gjennomgang av oppgaver staten opp gjennom årene har pålagt institusjonene. Samtidig inviteres universiteter og høyskoler til å komme med innspill til hvilke krav og føringer som kan forenkles. Det er positivt, men de viktigste endringene må skje ved den enkelte institusjon. Forskerforbundet vil foreslå at KD i tillegg ber hver enkelt institusjon svare på hvordan de lokalt vil følge opp og implementere tillitsreformen. Institusjonene bør få en frist på 4-6 måneder til å legge fram sine planer for å etablere en mer tillitsbasert styring lokalt. Det må være en forutsetning at de tillitsvalgte blir involvert i utarbeidelsen av de lokale reformplanene.
   
   
7. Dagens situasjon med aktivitetsstyring og rapportering ned på ansattnivå, i kombinasjon med et hav av ulike digitale plattformer, innskrenker det faglige skjønnet og den akademiske friheten. En tillitsreform på institusjonsnivå må erstatte denne «privatiserte» rapporteringen med økt faglig medvirkning. Forskerforbundet vil foreslå at institusjonene gjenoppretter og styrker kollegiale organer med beslutningsmyndighet på alle styringsnivåer. Kollegiale organer med innflytelse over faglige spørsmål og prioriteringer er viktig for å ivareta den institusjonelle uavhengigheten, slik det også er beskrevet i Unescos anbefalinger om akademisk frihet.
   
   
8. Forskerforbundet foreslår at det settes i gang en følgeevaluering av tillitsreformen der kjerneområder for reformen, inkludert medvirkning, medbestemmelse og rom for faglig skjønn blir målt før og etter utviklingen og iverksettelsen av reformen. Dette for å kunne evaluere om man nådde målsettingene, og samtidig ha et grunnlag for å si noe om hvorfor man har lykkes – eventuelt ikke lykkes – med reformen.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær