Innspill til tillitsreformen – Justisdepartementet

Innspill til tillitsreformen

Forskerforbundet takker for muligheten til å utdype de innspill og synspunkter som ble lagt fram på innspillsmøtet om tillitsreformen i Justis- og beredskapsdepartementet 7. juni 2022.

Styring gjennom tillit må bidra til en forbedring av dagens mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Det er bra at tillitsreformen skal bygges nedenfra, og bygge på medbestemmelse og medvirkning. Samtidig er mål- og resultatstyringssystemet i offentlig sektor en viktig årsak til at ansatte opplever mangel på tillit og trangere rom for faglig skjønn. Det må derfor være en klar forutsetning for en tillitsreform at det finnes politisk vilje til å gjennomføre systemendringer. Det betyr bort fra detaljert aktivitetsstyring til mer overordnet målstyring. Det viktigste vil være å redusere mengden av styringsparametere, delmål og rapporteringskrav, og spesielt insentivordninger som knytter økonomisk belønning til rapportering på gitte mål/parametere.

Forskerforbundet har lokallag både på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og på Politihøgskolen. Forskerforbundets innspill om mer tillitsbasert styring er naturlig nok knyttet til utdanningsinstitusjonene som sorterer under Justis- og beredskapsdepartementet.

Forskerforbundet har de senere årene hatt flere eksempler på detaljstyring, for ikke å si overstyring, fra myndighetene overfor Politihøgskolen. Spesielt har dette vært knyttet til henholdsvis nedtak og økning av studenttallet, og til fordeling av studentene på de ulike studiestedene. Detaljstyring er ikke bare en undergraving av den institusjonelle autonomien, det er også uheldig for fagutviklingen og forskningen. At utdanningsinstitusjonene selv står fritt til å organisere sin virksomhet, er en forutsetning for forskning og undervisning av høy kvalitet.

Forskerforbundet mener derfor:

• Helt sentralt i en tillitsreform er at myndighetene har tillit til styret som høyskolens øverste organ. Det innebærer videre at man respekterer forskriften om Politihøgskolens styre, som fastslår at styret er høgskolens øverste organ, og at styret har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet.
• Det er en forutsetning for forskning og undervisning av høy kvalitet, at utdanningsinstitusjonene selv står fritt til å organisere sin virksomhet. Institusjonene må ha handlingsrom til å gjøre de faglige vurderingene de til enhver tid mener er best. Det er fagmiljøene som sitter på kunnskapen og vet hvordan høyskolen kan oppfylle kvalitetskravene som stilles. Det store nedtaket av studenter som Politihøgskolen ble tvunget til å ta i Oslo, førte dessverre til at mye kompetanse ble trukket ut. Dette har svekket fagmiljøene og forskningen.
• En tillitsreform må bygge på dialog og medvirkning. Vi forventer at Politidirektoratet i sin styringsdialog med utdanningsinstitusjonene, og i tildelingsbrevene, bidrar gjennom en forenkling av målstrukturen.
• I tråd med Kunnskapsdepartementets signaler overfor den øvrige UH-sektoren, forventer Forskerforbundet at Justisdepartementet også vil styre etter mer overordnede nasjonale sektormål, noe som innebærer å redusere antallet styringsparametere.
• Det bør vurderes om utviklingsavtaler, lik de Kunnskapsdepartementet inngår med den enkelte UH-institusjon, kan være et styringsinstrument som bidrar til mer tillitsbasert styring også ved Politihøgskolen og KRUS. Det vil også kunne være et bidrag til å styrke medbestemmelsen ved disse institusjonene.
• Tillitsreformen må ikke bli en innsparingsreform. Bedre ressursutnyttelse vil kunne komme som et resultat av mer tillitsbasert styring. I så fall er det viktig at en eventuell gevinst beholdes i institusjonene med sikte på økt handlingsrom for kvalitetsforbedringer og styrking av både forskning og undervisning.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær