Statsbudsjettet 2026 – den lange gjennomgangen

15. oktober la Regjeringen Støre fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. De økonomiske fremskrivningene viser at regjeringen tror på små endringer i 2026, med fortsatt lav arbeidsledighet.

Forskningsbudsjettet: Mer til EU-kontingent, men ingen satsing

Forslaget til statsbudsjett innebærer en realøkning av FoU-innsatsen på 1,8 prosent. Veksten skyldes imidlertid i stor grad økt kontingent for deltakelse i europeiske utdannings- og forskningsprogrammer. Ser man tilbake til saldert budsjett for 2024, er det likevel en nedgang på 1,2 prosent, viser beregninger Khrono har gjort. I perioden 2021–2025 var det en årlig realnedgang i bevilgningene til forskning på -0,1 prosent.

Regjeringen har ikke prioritert forskning i neste års statsbudsjett. Våre foreløpige beregninger viser at den samlede forskningsbevilgningen utgjør 3,52 prosent av samlet statsbudsjett. Dette er ned fra 3,68% prosent i inneværende år og fra 3,98 prosent for 2024. Den samlede forskningsbevilgningen for 2026 utgjør den laveste andelen av samlet statsbudsjett siden 2005, da nivået var 3,4 prosent. 8 av 16 departementer har realnedgang i sine budsjetter til forskning og utvikling, noe som tilsvarer om lag 850 millioner kroner: Størst nedgang har Kommunal- og distriktsdepartementet med 23,6 prosent nedgang, Digitaliseringsdepartementet (ned 13,7 prosent) og Utenriksdepartementet (ned 13,2 prosent).

FoU-andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) er beregnet til 0,95 prosent, som er godt over budsjettandelen i statsbudsjettet for 2025 (0,90 prosent) men likevel under målet om 1 prosent. Sammen med åtte andre organisasjoner i Kunnskapsalliansen, har Forskerforbundet tatt til orde for at FoU-andelen bør økes til 1,25 prosent.

I budsjettforslaget ligger det inne flere større, tematiske forskningssatsinger, blant annet:

• 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning.
• 150 millioner kroner årlig over minst fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi.
• 1 milliard kroner, fordelt over de neste 10 årene, til programmet Polhavet 2050.
• En ny satsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap med en ramme på 660 millioner kroner over fem år.

Universiteter og høyskoler: Nye kutt gir stram økonomi

Budsjettforslaget innebærer nullvekst i bevilgningene til universiteter og høyskoler. På grunn av et kutt i basisbevilgningen til «inndekning for nye satsinger», vil institusjonene likevel reelt sett få mindre frie midler til vanlig drift. Det kommer på toppen av mange år med ostehøvelkutt og andre kutt. Kuttet i basisbevilgning utgjør 346,2 millioner totalt på kap. 260, fordelt med 312,2 millioner over post 50 og 34,0 millioner over post 70. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt i 2015, utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 3,1 milliarder kroner med årets budsjett.

Denne situasjonen er bakgrunnen for at Forskerforbundets har bedt Stortingspartiene om å skjerme UH-sektoren i budsjettforhandlingene. En samlet sektor advarer også mot at kostnadene knyttet til gjeldssletteordningen skal tas fra UH-rammen.

De ulike institusjonene kommer ulikt ut, fordi de treffes ulikt av tematiske satsinger i budsjettforslaget. Khrono har funnet at 29 av 36 private og statlige universiteter og høgskoler får kutt i sine budsjetter, når summene korrigeres for en prisvekst på 3,6 prosent.

Instituttsektoren: Lave grunnbevilgninger gir utfordringer

Norske forskningsinstitutter har samlet sett en grunnbevilgning på 13 prosent, mot 20-50 prosent for europeiske konkurrenter. I stortingsmeldingen om forskningssystemet anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon, dels som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og dels på grunn av økende konkurranse om offentlige forskningsmidler.

Ved enkelte innspill til næringskomiteens budsjetthøringinstitutter er situasjonen særlig prekær. Havforskningsinstituttet og NOFIMA står begge i krevende nedskjæringer og nedbemanningsprosesser. For både Veterinærinstituttet og NIBIO innebærer forslaget til statsbudsjett for 2026 en realnedgang i inntektene.

I sitt innspill til næringskomiteens budsjetthøring, kom Forskerforbundet med følgende anbefalinger:

• Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene må økes med 50 mill. kr ut over priskompensasjon. Det gir grunnlag for næringsrettet kunnskapsutvikling og bidrar til å sikre fortsatt aktiv deltakelse i EUs rammeprogram.
• Grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene må økes med 30 mill. kr utover priskompensasjon. Det gir grunnlag for å ivareta viktige fagmiljøer på helt sentrale forskningsområder for Norge, som havbruk og matsikkerhet.
• Kuttene til Veterinærinstituttet og NIBIO, på henholdsvis 1,7 mill. kroner og 8,5 mill. kroner, må reverseres.
• Retur-EU-ordningen må styrkes slik at forskningsinstituttenes kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut.
• Initier en justering og videreutvikling av Skattefunn med krav til forskningsinnhold og samarbeid med forskningsmiljøer.

Tilsvarende har Forskerforbundet har gitt innspill til Utdannings- og forskningskomiteen og Energi- og miljøkomiteen om å øke grunnbevilgningene til henholdsvis de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene.

Helse: Tøffe kutt for FHI

På helseområdet er Forskerforbundet særlig opptatt av konsekvensene av et betydelig kutt i bevilgningene til Folkehelseinstituttet, på 40,1 millioner kroner. Alt i alt betyr budsjettforslaget at Folkehelseinstituttet må tåle et kutt på i underkant av tre prosent av sine totale bevilgninger – seks ganger så stort som regjeringen Solbergs årlige «ostehøvelkutt» på 0,5 prosent. Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo er opptatt av at disse kuttene vil få konsekvenser for helseforskning, forebygging og beredskap.

Arkiv, bibliotek, museum

Nasjonalbiblioteket har lenge vært i front når det gjelder utvikling av nye språkmodeller til bruk for kunstig intelligens og nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens. Det er derfor gledelig med en bevilgning til Nasjonalbiblioteket (på 45 mill) slik at de kan fortsette sitt arbeid med norske og samiske språkmodeller. Forskerforbundet er også glad for en økning i bevilgninger til oppgradering av museumsbygg og driftsmidler til nye museumsbygg som Anno museums historiesenter, og til forprosjekter som Universitetsmuseet i Tromsø.

Museumsmeldingen slo fast at det skal forskes i alle museum, men det er et vedvarende problem at ansatte i museum og kulturminneforvaltning mangler tid og ressurser til forskings- og utviklingsoppgaver. Det er positivt med en videreføring av bevilgningene til Norges forskningsråd, men det representerer ikke en tiltrengt satsing på forskning i museumssektoren. Forskerforbundet foreslår en økning i midlene som går til forskning og til å gi alle muséer tilgang til faglitteratur.

I sitt innspill til familie- og kulturkomiteens budsjetthøring, kom Forskerforbundet med følgende anbefalinger:

• Styrk forskning i ABM-sektoren med 20 millioner kroner, der 10 millioner øremerkes forskningsprogram for arkivsektoren.
• Øk bevilgningene til Regionale kulturfond med ti millioner
• Styrk Kulturminnefondet med ti millioner

Samleside: Statsbudsjettet