Ber rødgrønne støttepartier skjerme universitetene

Arbeiderparti-regjeringen la 15. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Forskningsbudsjettet inneholder noen store tematiske satsinger, blant annet 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning, 132 millioner kroner til forskning på forsvar og beredskap, 1 milliard kroner fordelt på ti år til satsingen Polhavet 2050, og 150 millioner kroner årlig i fem år til forskning på kvanteteknologi.

Samtidig innebærer budsjettforslaget nullvekst i bevilgningene til universiteter og høyskoler. På grunn av et kutt i basisbevilgningen til «inndekning for nye satsinger», vil institusjonene reelt sett få mindre frie midler til vanlig drift. Det kommer på toppen av mange år med ostehøvelkutt og andre kutt. De siste budsjettene har universiteter og høyskoler fått realnedgang i bevilgningene, til tross for høy oljepengebruk.

Det gjør Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther bekymret.

– Etter flere år med stramme budsjetter, er universitetene og høyskolene i en presset økonomisk situasjon. Mange har allerede sagt opp ansatte og lagt ned studietilbud. Til tross for noen sterke, tematiske satsinger, vil ikke denne situasjonen endre seg. Jeg er redd vi vil se flere nedleggelser av små, men viktige studietilbud, og nye kutt i blant annet forskningstid og antall ansatte, sier han.

Han har en klar oppfordring til Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, som nå skal i budsjettforhandlinger med regjeringen.

– Det beste for samfunnet ville vært å investere mer i forskning og utdanning. Men tidligere budsjettforhandlinger har ofte ført til økte kutt i kunnskapsbevilgningene. Det har vi ikke råd til nå. Universitetene og høyskolene trenger hver eneste krone for å kunne gi studentene skikkelig oppfølging og holde forskningsaktiviteten oppe. Nye kutt vil bety lavere kvalitet, advarer han.