Kartlegging av medlemmenes deltakelse i EUs rammeprogram

Kartleggingen er gjennomført i forbindelse med at Kunnskapsdepartementet har bedt om innspill til arbeidet med en nasjonal strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU og norsk deltakelse i det nye rammeprogrammet for forskning, Horisont 2020.

Forskerforbundets kartlegging ble gjennomført ved å sende et spørreskjema til alle medlemmer vi har registrert i vitenskapelig stilling, hvor vi ba dem vurdere sin egen deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, eller mangel på sådan, i forhold til en serie påstander. Vi hadde veldig kort tidsfrist på kartleggingen, men fikk likevel inn 2 639 svar med noenlunde god spredning på ulike tariffområder, stillingstyper, kjønn, alder og fagbakgrunn (se oversikt til slutt i dokumentet).

Blant hovedfunnene i kartleggingen er:

En tredjedel av respondentene oppgir å ha søkt om midler fra EUs rammeprogram. En fjerdedel har ikke søkt, men har vurdert det. 40 % har aldri vurdert å søke.

De som har søkt fikk spørsmål om de hadde hatt gjennomslag. Av den tredjedelen som har søkt om midler fra rammeprogrammet har nærmere 60 % fått gjennomslag. Av disse oppgir likevel hele 22,7% at de ikke vurderer å søke om midler fra EUs rammeprogram igjen på tross av at de hadde gjennomslag.

• 91 % av de som har søkt og fått gjennomslag mener at søknadssystemet er svært komplisert og omfattende.
• 86 % av de som har søkt, men ikke vil søke igjen mener at søknadssystemet er for komplisert og at søknadsarbeidet innebærer for store kostnader.
• 75 % av de som ikke har søkt, men vurdert/planlagt å søke mener at søknadssystemet innebærer for store indirekte kostnader.

På grunnlag av tilbakemeldingene i vår kartlegging mener Forskerforbundet at strategien for Norges deltakelse i Horisont 2020 særlig bør vektlegge

• Utvikling av gode støtte- og informasjonssystemer rundt fagmiljøene – tilbakemeldingene antyder at søknadssystemet fungerer som en barriere for økt deltakelse.
• Utvikling av rutiner for erfaringsutveksling mellom de som har suksess med deltakelsen i rammeprogrammene og potensielle søkermiljø.
• Legg til rette for samarbeid mellom ulike fagmiljø for sikre mer robuste søkermiljø.
• Utvikling av tiltak og virkemidler for å sikre at forskere får avsatt tid og ressurser til å delta i søknader til rammeprogrammene. Tilbakemeldingene tyder på at tid er en knapphetsfaktor også i denne sammenhengen. 
• Utvikling av nye, og videreutvikling av eksisterende, nasjonale ordninger tilsvarende STIM-EU slik at flere fagmiljø blir motivert til å søke. Tilbakemeldingene er tydelige på at de indirekte kostnadene i søknadsprosessene er for store.
• Tiltak for å skape flere møteplasser mellom akademia og næringslivet.
• Tiltak for hvordan institusjonene på en bedre måte kan bidra til at fagmiljøene får etablert det nødvendige forskernettverket internasjonalt.

Relatert informasjon

Rapport: Kartlegging av medlemmenes erfaringer med EUs rammeprogram (pdf)

Forskerforbundets innspill til strategi for deltakelse i Horisont 2020

Supplerende innspill til strategi for deltakelse i Horisont 2020