Strategi for deltakelse i Horisont 2020 – supplerende innspill

Supplerende innspill til arbeidet med strategi for deltakelse i Horisont 2020 og ERA

Forskerforbundet viser til møte 15. januar i år om Horisont 2020 og vårt innspill i forkant av møtet. Vi oversender med dette et supplerende innspill til departementets arbeid med strategi for Norges deltakelse i det kommende rammeprogrammet.

I etterkant av møtet 15. januar sendte vi et spørreskjema til alle medlemmer vi har registrert i vitenskapelig stilling hvor vi ba dem vurdere sin egen deltakelse, eller mangel på sådan i forhold til en serie påstander. Vi hadde veldig kort tidsfrist på kartleggingen, men fikk likevel inn 2 639 svar med noenlunde god spredning på ulike tariffområder, stillingstyper, kjønn, alder og fagbakgrunn (se oversikt til slutt i dokumentet).

På grunnlag av tilbakemeldingene i vår kartlegging bør strategien for Norges deltakelse i Horisont 2020 særlig vektlegge

• Utvikling av gode støtte- og informasjonssystemer rundt fagmiljøene – tilbakemeldingene antyder at søknadssystemet fungerer som en barriere for økt deltakelse.
• Utvikling av rutiner for erfaringsutveksling mellom de som har suksess med deltakelsen i rammeprogrammene og potensielle søkermiljø.
• Legg til rette for samarbeid mellom ulike fagmiljø for sikre mer robuste søkermiljø.
• Utvikling av tiltak og virkemidler for å sikre at forskere får avsatt tid og ressurser til å delta i søknader til rammeprogrammene. Tilbakemeldingene tyder på at tid er en knapphetsfaktor også i denne sammenhengen. 
• Utvikling av nye, og videreutvikling av eksisterende, nasjonale ordninger tilsvarende STIM-EU slik at flere fagmiljø blir motivert til å søke. Tilbakemeldingene er tydelige på at de indirekte kostnadene i søknadsprosessene er for store.
• Tiltak for å skape flere møteplasser mellom akademia og næringslivet.
• Tiltak for hvordan institusjonene på en bedre måte kan bidra til at fagmiljøene får etablert det nødvendige forskernettverket internasjonalt.

Til orientering følger en kort presentasjon av kartleggingen nedenfor.

Kort presentasjon av Forskerforbundets kartlegging

Innledningsvis fikk respondentene følgende spørsmål: «Har du noen gang søkt forskningsmidler fra EUs rammeprogram?» Svarfordelingen på dette spørsmålet viste at de fleste aldri har vurdert å søke rammeprogrammet, at 1/3 har søkt og at 27% har vurdert å søke:

Tabell 1: Har du noen gang søkt forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

 

De som har søkt fikk spørsmål om de hadde hatt gjennomslag. Det viser seg at av den tredelen som har søkt om midler fra rammeprogrammet har nærmere 60% fått gjennomslag. Av disse oppgir hele 22,7% at de ikke vurderer å søke til EUs rammeprogram igjen på tross av at de hadde gjennomslag.

Tabell 2: Har du/dere (noen gang) fått gjennomslag og finansiering til prosjektet dere søkte på?

 

Av alle respondentene er det 67% som ikke har søkt EUs rammeprogram om midler. Av disse har 60% aldri vurdert å søke, mens 40% har vurdert, planlagt eller arbeidet med en EU-søknad.

Vi delte inn respondentene i fire grupper for å se hva de mente om hindringene for økt deltakelse i rammeprogrammene:

A. Gruppen som har søkt, og uttrykker at de vil søke igjen (N=659)
B. Gruppen som har søkt, men som gir uttrykk for at de ikke vil søke igjen (N=194)
C. Gruppen som ikke har søkt, men har vurdert, planlagt eller arbeidet med en EU-søknad (N=716)
D. Gruppen som aldri har vurdert å søke EUs rammeprogram (N=1070)

A. Gruppen som har søkt, og uttrykker at de vil søke igjen (N=659)

Gruppen utgjør ca 25% av respondentene. Disse har erfaring med å søke og gir uttrykk for at de kommer til å søke igjen. De tre viktigste tilbakemeldingene fra gruppen er som følger:

• 91% mener at søknadssystemet svært omfattende
• 88% mener at søknadssystemet krever mer av søkeren enn nasjonale arenaer
• 80% mener at søknader til rammeprogrammene krever større og mer robuste fagmiljø

Strategien for deltakelse i Horisont 2020 bør i tråd med dette legge stor vekt på å øke innsatsen for støtte- og informasjonssystemer rundt fagmiljøene slik at søknadssystemet ikke blir en barriere for økt deltakelse. Vi mener også at det bør utvikles rutiner for erfaringsutveksling fra de som har suksess med deltakelsen i rammeprogrammene. Videre bør det legges til rette for samarbeid mellom ulike fagmiljø for sikre mer robuste søkermiljø.

Tabell 3: Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Gi en vurdering av søknadsprosessene om forskningsmidler fra EUs rammeprogram:

 

B. Gruppen som har søkt, men som gir uttrykk for at de ikke vil søke igjen (N=194)

Dette er en liten gruppe respondenter som utgjør ca. 7% av undersøkelsen. Tilbakemeldingene fra disse anses likevel å være viktig fordi det kan tolkes som uttrykk for hva som er de største tersklene for deltakelse.

De tre viktigste årsakene til at disse respondentene ikke vil delta i en ny søknad er som følger:

• 86% mener søknadssystemet er for komplisert
• 86% mener også at søknadsarbeidet innebærer for store kostnader
• 58% mener at egen institusjon ikke stiller nok tid og ressurser til rådighet

Etablering av gode støtte- og informasjonstjenester er viktig også sett fra denne gruppen. I tillegg er det nødvendig å legge bedre til rette for at forskere får avsatt tid og ressurser til å delta i søknader til rammeprogrammene. Tilbakemeldingene tyder på at tid er en knapphetsfaktor også i denne sammenhengen.

Tabell 4 Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Hva er årsakene til at du ikke vil ta aktiv del i en ny søknad om forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

 

C. Gruppen som ikke har søkt, men har vurdert, planlagt eller arbeidet med en EU-søknad (N=716)

Dette er den nest største gruppen i kartleggingen og utgjør om lag 27% av respondentene. Denne gruppen leker allerede med ideen om å søke rammeprogrammene, og burde slik sett i utgangspunktet være den letteste gruppen å mobilisere.

De tre viktigste årsakene til at disse respondentene/deres fagmiljø ikke har tatt aktivt del i en søknad til EUs rammeprogram:

• 77% mener at søknadssystemet er for komplisert
• 75% mener at søknadssystemet innebærer for store indirekte kostnader
• På delt tredjeplass plasserte 50% av respondentene følgende alternativ:
  - Mangler strategi/støttetjeneste for søknader til EU
  - Institusjonen stiller ikke tid og ressurser til rådighet
  - Forskningsmiljøet er ikke stort og robust nok
  - Mangler nødvendige samarbeidspartnere i næringslivet
  - Mitt forskningsområde samsvarer ikke med utlysningene

Utbygging av støtte- og informasjonstjenester er den viktigste tilbakemeldingen også fra denne gruppen. Videre at det er knyttet store indirekte kostnader til gjennomføring av en søknad. Vi mener derfor at det blir viktig å videreutvikle nasjonale ordninger tilsvarende STIM-EU slik at flere fagmiljø blir motivert til å komme i gang med en søknad. Tilbakemeldingene fra gruppen antyder videre at strategien for Horisont 2020 må vurdere tiltak for å skape flere møteplasser mellom akademia og næringslivet, legge til rette for bedre samarbeid mellom fagmiljø ved ulike institusjoner for å skape mer robuste fagmiljø samt sikre at forskere får nødvendig tid og ressurs til å delta i søknadsprosessene.

Tabell 5: Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Hva er årsakene til at du/ditt fagmiljø ikke har tatt aktiv del i en søknad om forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

 

D. Gruppen som aldri har vurdert å søke EUs rammeprogram (N=1070)

Dette er den største gruppen i kartleggingen og utgjør om lag 40% av respondentene. Tilbakemeldingene fra disse er viktige for å peke på hva som skal til for å kunne mobilisere flere til å begynne å vurdere å søke på rammeprogrammene.

De tre viktigste årsakene til at disse respondentene/deres fagmiljø ikke har tatt aktivt del i en søknad til EUs rammeprogram:

• 63% mener at søknadssystemet er for komplisert
• 61% mener at søknadssystemet innebærer for store kostnader
• 56% mener at manglende internasjonalt forskernettverk er viktig

Denne gruppen peker dermed også på behovet for at det etableres bedre informasjons- og støttetjenester, at det etableres ordninger som dekker kostnadene med søknadsprosessen. I tillegg må den videre strategien med Horisont 2020 vurdere hvordan institusjonene kan bidra til at fagmiljøene får etablert det nødvendige forskernettverket internasjonalt.

Tabell 6: Oversikt over gruppens vurdering av påstandene i undersøkelsen – i prosent

Hva er årsakene til at du/ditt fagmiljø ikke har tatt aktiv del i en søknad om forskningsmidler fra EUs rammeprogram?

 

Oversikt over respondentene

Det er nesten like mange kvinner (47%) som menn (53%) som har svart.

Tabell 7: Fordeling etter tariffområde

 

Tabell 8: Fordeling etter type stilling

 

Figur 1: Aldersfordeling (N)

Figur 2: Fordeling etter fagbakgrunn (N)

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjørn T Berg
Avdelingssjef