Europeisk strategi om universiteter

Innspill til norsk kommentar til europeisk strategi om universiteter og forslag til rådsanbefaling om tettere samarbeid i europeisk høyere utdanning

Forskerforbundet viser til invitasjon fra Kunnskapsdepartementet til hovedorganisasjonene datert 8. februar og oversender med dette våre innspill til den norske kommentaren. Som den største fagforeningen innenfor forskning og høyere utdanning, ser Forskerforbundet betydningen av både internasjonalt og europeisk samarbeid. Samtidig er vi opptatt av hvordan eksempelvis overnasjonale initiativ og strukturer styrker eller utfordrer norsk høyere utdanning og forskning.

Forskerforbundet er medlem av European Trade Union Committee for Education (ETUCE), og har ved flere anledninger bidratt med innspill til EUs strategi og politkk på området høyere utdanning og forskning, senest i november 2021 med høringsuttalelsen tilknyttet «European Universites Initiative – Bridging higher education, research, innovation and society: Paving the way for a new dimenesion in European higher education» (jfr. 2021 Council Conclusions).

Kunnskapsdepartementet ber i høringsbrevet om innspill på tre overordnede spørsmål. Vi kommenterer disse under og viser for øvrig til nevnte høringsuttalelse fra ETUCE.

Helheten i strategien

Forskerforbundet er positive til europeisk og globalt samarbeid innenfor forskning og høyere utdanning. Det er en forutsetning for å kunne møte felles samfunnsutfordringer med forskningsbaserte løsninger og kompetanse, og følgelig også en viktig årsak til at Forskerforbundet støtter Norges deltakelse i både Horisont Europa og Erasmus+ (jfr. våre innspill til norsk strategi for henholdsvis Horisont Europa og Erasmus+) .  

Når det gjelder helheten i strategien, mener Forskerforbundet at den i hovedsak er i samsvar med norsk politikk på området, og de samarbeid Norge allerede inngår i gjennom Horisont Europa og Erasmus+. Forskerforbundet vil særlig framheve strategiens mål om attraktive karriereveier og arbeidsvilkår for akademikere og forskere, at EU vektlegger medbestemmelse for ansatte og studenter og en inkluderende og variert tilnærming til læring og undervisning. Det er også viktig at EU anerkjenner at høyere utdanning er underfinansiert og tar til orde for mer langsiktig finansiering. En slik tenkning må imidlertid omfatte all offentlig høyere utdanning og ikke kun de institusjonene som inngår i en universitetsallianse.

Strategien framhever også ivaretakelse av grunnleggende verdier som institusjonell autonomi og akademisk frihet. Her mener imidlertid Forskerforbundet at forslagene om utvikling av en rettslig status for universitetsallianser og etablering av en europeisk grad utfordrer disse verdiene. Vi utdyper dette under.

Utvikling av en rettslig status for allianser av høyere utdanningsinstitusjoner

EU-kommisjonens mål er å utvide antallet universitetsallianser til 60 i løpet av 2024. Totalt skal mer enn 500 høyere utdanningsinstitusjoner da være tilknyttet en allianse. De første 11 universitetsalliansene ble etablert i 2019. Allerede i 2022 er antallet økt til 41. Så langt har initiativet vært basert på frivillighet og de første alliansene ble etablert mellom institusjoner som allerede hadde et tett samarbeid. Et tettere samarbeid kan utvilsomt ha stor verdi for den enkelte institusjon. Samtidig er det unektelig prestisje og ressurser knyttet til dette initiativet og det må sees som en viktig årsak til den raske utbredelsen. Det er sterk konkurranse mellom institusjonene, og det er viktig å belyse hvilke positive og negative effekter det å inngå i en universitetsallianse gir – for institusjonen, de ansatte og studentene. Forskerforbundet mener at man ideelt sett burde hatt en mer systematisk evaluering av erfaringene med universitetsalliansene, før man utvidet antallet ytterligere.

Forskerforbundet er følgelig skeptisk til utvikling av en egen rettslig status for allianser av høyere utdanningsinstitusjoner og ber om at norske myndigheter ikke støtter dette. Det er svært mange spørsmål knyttet til hva en slik rettslig status vil innebære, på hvilken måte det griper inn i nasjonal styring av sektoren, hvordan det skal finansieres og hvilke konsekvenser det vil ha for institusjonene og de ansatte og deres arbeidsvilkår.

Så vidt Forskerforbundet kjenner til er det stor skepsis til forslaget om rettslig status, både blant medlemsland og institusjoner. Utdanning er et nasjonalt anliggende og gjennom dette forslaget tar EU til orde for å etablere overnasjonale strukturer som griper inn i den nasjonale og institusjonelle autonomien. Alt i alt er dette høyst problematisk og ikke noe som Forskerforbundet umiddelbart kan stille seg bak.

Med juridisk status for alliansene følger mål om deling av ressurser, ansatte inkludert. Det er her viktig å være oppmerksom på at utdanningssystemene i Europa er svært forskjellige og at etablering av en juridisk status «tvinger» sammen systemer som har ulike ansettelses- og arbeidsvilkår, ulikt lønnsnivå og ulik tilnærming til forskning og grunnleggende akademiske verdier. Når det gjelder målet om økt mobilitet for ansatte, påpeker ETUCE i sin uttalelse at det kan innebære svekket jobbsikkerhet. Dette er allerede en stor utfordring blant akademikere og forskere i Europa. OECD viser i sin rapport om forskerprekariatet til at høy grad av mobilitet kan gi mer usikre ansettelsesforhold. Gitt det ambisjonsnivået regjeringen har for midlertidigheten ved norske institusjoner, mener Forskerforbundet norske myndigheter må arbeide for å fremme ansattes arbeidsvilkår også i en europeisk sammenheng.

Utvikling av en felles europeisk grad

Etablering av en felles europeisk grad skal bidra til tettere og mer effektivt transnasjonalt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner tilknyttet universitetsalliansene. Dette åpner for en rekke spørsmål og det synes uklart hva målet er. Igjen utfordrer forslaget utdanning som et nasjonalt anliggende og det vil kunne gripe inn i både den institusjonelle og faglige autonomien. Det kan videre reises spørsmål om hvem eller hvilket organ som skal utstede graden, samt ved den reelle merverdien gitt at det nødvendigvis følger et byråkrati knyttet til forvaltning og kvalitetssikring.

Forskerforbundet stiller videre spørsmål ved om etablering av en felles europeisk grad vil innebære uhensiktsmessig harmonisering og ensretting på bekostning av faglig mangfold. For Forskerforbundet er det også uklart hvorvidt forslaget om en felles europeisk grad innebærer at alle skal ha fulgt samme kursprogram og hvilken status en slik grad vil ha sammenlignet med grader tatt ved ett og samme universitet eller ved institusjoner som ikke inngår i en universitetsallianse.

Gjennom Bologna-prosessen er det etablert et system med felles gradsstruktur og gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner. Norske myndigheter har allerede forpliktet seg på Bologna-prosessen og Forskerforbundet mener man må påse at det ikke bygges opp to parallelle strukturer, hvorav den ene kun omfatter institusjoner som inngår i en universitetsallianse. Det vil i så fall undergrave Bologna-prosessen. European University Association (EUA) har også stilt spørsmål ved dette og pekt på at EU heller burde støtte opp om Bologna-prosessen enn å etablere et nytt alternativ. Bologna-prosessen har som styrke at den går utover EUs grenser og nå inkluderer i alt 49 land og alle institusjoner. Den bygger på samarbeid utviklet over lang tid og harmoniseringen hensyntar det mangfoldet de ulike landene representerer. Det mener Forskerforbundet er grunnleggende viktig, og bør legges til grunn i norske myndigheters kommentar til rådsanbefalingene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær