Strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa

Innspill til strategi for norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet

Innledning

Forskerforbundet viser til invitasjon av 1. desember om å gi innspill til strategi for norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet og oversender med dette sine kommentarer.

Forskning er internasjonal og globale samfunnsutfordringer krever at det utvikles kunnskapsbaserte løsninger gjennom samarbeid på tvers av land, fagdisipliner og sektorer. Forskerforbundet mener deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet er viktig for norske forskningsmiljøer og for Norge som kunnskapsnasjon. Vi er derfor positive til regjeringens ønsker om deltakelse i Horisont Europa, inkludert den muligheten det gir for å bidra i videreutvikling av Det Europeiske forskningsområdet (ERA).

Våre kommentarer omhandler primært forutsetninger for norsk deltakelse i Horisont Europa. Når det gjelder det europeiske forskningsområdet (ERA), mener vi det er særlig viktig at strategien har blikk for utvikling, krav og forventninger tilknyttet EUs ambisjoner for åpen forskning, samt planene om utvikling av at rammeverk for forskerkompetanse (jfr. European Skills Agenda). Videre må det selvsagt være sammenheng mellom strategien og virkemidler tilknyttet deltakelsen i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning når den revideres i løpet av 2021.

Mål, muligheter og utfordringer

Evalueringen av de foregående rammeprogrammene (RP7 og Horisont 2020) viser at deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor. Lærings- og nettverkseffekten vurderes som stor og evalueringen konkluderer med at det lønner seg å delta, selv om kontingenten er høy. Norsk forskning og næringsliv har hentet hjem i alt 9,1 mrd. kr og returandelen lå i 2020 over målsettingen om 2 prosent (jfr. Samfunnsøkonomisk Analyse/Technopolis 06-2020).

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Med et budsjett på 94,1 mrd. Euro og en prislapp for norsk deltakelse på hele 25 mrd. kroner (foreløpige anslag), er det avgjørende at norske myndigheter bygger videre på erfaringene fra foregående rammeprogram og legger til rette for fortsatt høy returandel for norske forskere og næringslivet. Det er ikke minst viktig dersom ambisjonsnivået for returandelen økes til opp mot 3 prosent. Et slikt mål forutsetter at norske forskningsmiljøer har forutsigbare rammebetingelser, stabil finansiering og arbeidsvilkår som sikrer sammenhengende tid til forsknings- utviklings- og innovasjonsarbeid.

Da ERC kunngjorde fjorårets tildeling av i alt 450 millioner euro til EC Advanced Grants var ingen av «vinnerne» norske. Selv om Norge totalt sett har lykkes godt i konkurransen om EU-midler, er returandelen lavere på de delene av programmet hvor universitets- og høyskolesektoren søker alene, det vil si innenfor søylen fremragende forskning.

Med Horisont Europa følger en dreining av prioritering i retning anvendt forskning, innovasjon og konkurransedyktig næringsliv på bekostning av fremragende grunnforskning. Forskerforbundet er kjent med den dragkampen som har vært omkring totalrammen og ikke minst budsjettfordelingen, og deler den bekymringen som er uttrykt fra forskningsmiljøene nasjonalt og i Europa om manglende balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Fra norsk UH-sektor er det over tid etterlyst en tydeligere satsing på fremragende forskning, dels i tilknytning innretningen på Horisont Europa men også tilknyttet Langtidsplanen for høyere utdanning og Forskningsrådets strategi for 2020-2024. Forskerforbundet mener derfor regjeringen i arbeidet med strategien må vurdere forslag fra sektoren om å sette spesifikke mål for returandel tilknyttet hver av de tre søylene i rammeprogrammet og ikke bare for rammeprogrammet totalt sett. Et slikt eksplisitt mål for returandelen på grunnforskningsområdet forutsetter imidlertid tilrettelegging fra myndigheter og institusjonsledelse nasjonalt. Det innebærer ikke minst bedre rammevilkår for egenfinansiert forskning ved institusjonene og mer sammenhengende tid til forskning, utvikling og innovasjon.

Forsterket forskningsinnsats, tid til FoU og attraktive forskerkarrierer

Grunnforskning er samfunnsberedskap og danner grunnlag for omstilling, innovasjon og næringsutvikling. Det tar langt tid å utvikle kunnskapsmiljøer og det er ressurskrevende, men like fullt en helt nødvendig investering. Å skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og svare på spørsmål vi ennå ikke har, forutsetter en forskningspolitikk som sikrer uavhengig, kreativ og nytenkende forskning innenfor alle fagdisipliner. For å sikre best mulig samsvar mellom mål for norsk deltakelse i Horisont Europa og forskningsmiljøenes forutsetninger for å utvikle søknader som når opp i konkurransen, må forskningsinnsatsen styrkes. Her mener Forskerforbundet at langsiktig finansiering med høy grunnbevilgning er det beste virkemiddelet for kvalitet i forskning. Det er en investering som i neste omgang åpner for internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksetablering og tilgang til den kunnskapsarenaen som Horisont Europa kommer til å utgjøre.

De siste årene har det vært en realnedgang i de totale forskningsbevilgningene. For 2021 fikk vi en realvekst, som var helt nødvendig gitt korona-pandemiens konsekvenser for forskningsvirksomheten. Det er likevel fortsatt slik at utviklingen i offentlige investeringer i FoU står i sterk kontrast til regjeringens forskningsambisjoner. Vi er fortsatt langt unna målet om 3 prosent av BNP innen 2030 og ligger betydelig bak Sverige, Danmark og Finland samt gjennomsnittet for OECD. Til tross for at næringslivet har fått betydelig drahjelp gjennom krisepakkene, må vi forvente reduserte FoU-investering i privat sektor i en periode. Det tilsier at det offentlig bidrar med bevilgninger og insentiv-ordninger som sikrer fortsatt høy forskningsaktivitet i så vel statlig som privat sektor.

Korona-pandemien har synliggjort verdien av forskning, men også rammet forskningsaktiviteten. Det framgår tydelig av Forskerforbundet undersøkelse blant medlemmer i UH-sektoren. Vitenskapelige ansatte har brukt mye mer tid på undervisning i 2020 og mindre tid på forskning. Mye forskning og utviklingsarbeid er satt på vent og stipendiater og postdoktorer melder om store forsinkelser. Ansatte rapporter om stort arbeidspress og om at arbeidsoppgavene ikke lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. Det var tilfelle også før pandemien, men er selvsagt forsterket det siste året. Å utvikle støtteverdige søknader er svært tidkrevende (jfr. NIFU 2016:43). Når regjeringen ferdigstiller strategien for norsk deltakelse i Horisont Europa, må man ta høyde for at det er både et etterslep og en stor slitasje i sektoren.

I tilknytning til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 4, 2018-2019) påpekte Forskerforbundet at den i påfallende liten grad omtaler forskerne. Foruten en kort omtale av virkemidler innrettet mot unge talenter, er en svært lite bevisst på forskerrollen og hva som kreves for å sikre en målrettet kompetansebygging, for å rekruttere og beholde forskertalenter og for å legge til rette for at det lar seg gjøre å kombinere forskerkarriere og familieliv. Manglende forutsigbarhet og høy midlertidighet gjør forskerkarrieren mindre attraktiv. Postdoktor-kartleggingen (jfr. NIFU 2020:31) indikerer at mange talenter forlater akademia og mange rapporterer om et system der usikre arbeidsforhold påvirker helse og familieliv og ansvaret for suksess legges på enkeltpersoner. Dette er neppe det beste utgangspunktet for å utvikle fremragende forskningsmiljøer og for å sikre den langsiktige kunnskapsutviklingen som vellykket deltakelse i Horisont Europa forutsetter. Forskerforbundet er fornøyd med at regjeringen nå utarbeider en strategi for forskerrekruttering og karriereveier, og mener dette arbeidet har relevans for både Norges deltakelse i det europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeidet, ny revidert langtidsplan og institusjonenes rekrutterings- og personalpolitikk.

Mobilisering, støttetjenester og initiativer

Forskning i Norge skjer i ulike sektorer og i virksomheter med ulike samfunnsoppdrag. Målsettingene for Norge som kunnskapsnasjon og for norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet forutsetter mobilisering av alle forskningsmiljøer og at det tilrettelegges for bred og reell mulighet til å delta i konkurransen om forskningsmidler.

Forskningsinstituttene er en sentral del av det norske forskningssystemet og er viktige deltakere i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Instituttene har under Horisont 2020 hentet ut en vesentlig andel av EU-midlene. Sektoren mobiliserer i stor grad næringslivet som samarbeidspartner i de europeiske forskningsprosjektene, men begrenses av lav grunnbevilgning. OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer viser at økt grunnbevilgning er en forutsetning for å kunne utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i sektoren. Forskerforbundet viser til tidligere forslag om at det må utarbeides en opptrappingsplan for grunnfinansiering til et nivå på 25 % over en femårsperiode. Det vil gjøre at norske forskningsinstitutter kommer mer på linje med forskningsinstitutter internasjonalt som de både skal konkurrere og samarbeide med (jf. blant annet innspill til Statsbudsjett for 2022). Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene.

Økt grunnbevilgning, kombinert med særskilte stimuleringstiltak er særlig viktig dersom instituttsektoren skal ha mulighet til å gå inn i ressurskrevende EU-søknader og prosjekter. EU dekker kun deler av utgiftene med å delta, nettopp fordi institutter i andre land har vesentlig høyere grunnbevilgning fra nasjonale myndigheter. STIM-EU har vært helt sentral for å gi instituttene forutsigbare rammer for deltakelse i Horisont 2020, ved å delvis kompensere for kostnadene ved deltakelse i rammeprogrammet. Strategien må derfor ha som intensjon/inkludere forpliktende målsettinger om at STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa.  

ABE-reformen har ført til vesentlige kutt som rammer kvaliteten på kjernevirksomheten i universitets- og høyskolesektoren. I APIKS-undersøkelsen (NIFU 2019:2) rapporterer vitenskapelig ansatte om at det over tid har blitt dårligere forskningsadministrative støttetjenester. Det samme framgår av Forskerforbundets medlemsundersøkelse om konsekvenser av korona-pandemien. At regjeringen opprettholder ABE-reformen i en periode med stort behov for infrastruktur og høyt kompetente tekniske administrative ansatte framstår for Forskerforbundet som mer og mer paradoksalt. Evalueringen av deltakelsen i de foregående rammeprogrammene viser at UH-institusjonene i svært stor grad lykkes på den europeiske konkurransearenaen (SØF/Technopolis 2020:6). Institusjonene har i utgangspunktet ulike forutsetninger for å selv bygge opp det forskningsadministrative støtteapparatet som skal til for å lykkes i EU-sammenheng, men måles på de samme kriteriene. Forskerforbundet mener ytterligere ABE-kutt øker sannsynligheten for ulikhet på dette området og for at forskere ikke har direkte tilgang til nødvendig rådgivning og ekspertise.

Videre må forskningsadministrativ kompetanse på institusjonsnivå kombineres med særskilte støttefunksjoner i regi av Forskningsrådet. Erfaringene fra de foregående rammeprogrammene viser at Forskningsrådets bistand til norske forskere i søknadsprosessen har vært viktig for prosjektenes gjennomslag. At Forskningsrådet har ressurser til å ivareta og videreutvikle dette støtteapparatet er nødvendig dersom man skal nå de ambisiøse målene som er satt. Forskerforbundet er i den sammenheng bekymret for kuttene i Forskningsrådets budsjetter, og for at dette vil påvirke så vel innvilgelsesprosent i nasjonale utlysning og kvaliteten i tjenestene. I tillegg til den veiledningen og skolering Forskningsrådet kan tilby forskningsmiljøene, er det vesentlig at man også viderefører PES-midlene (prosjektetableringstøtten) som Forskningsrådet tildeler og som kan benyttes til å etablere et støtteapparat ved institusjonen, til søknadsskriving og nettverksbygging.

Samspill med andre programmer og initiativer

Når det gjelder samspill med andre programmet og initiativer, viser Forskerforbundet til vårt innspill til det europeiske utdanningssamarbeidet (Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet), hvor koplingen mellom forskning og utdanning er eksplisitt adressert.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær