Strategi for norsk deltakelse i Erasmus+

Innspill til strategi for norsk deltakelse i Erasmus+

Forskerforbundet vil vise til at Erasmus+ har spilt en viktig rolle i utviklingen av europeisk samarbeid innenfor høyere utdanning, og har bidratt til at mange studenter og ansatte har hatt utbytterike opphold ved høyere utdanningsinstitusjoner utenfor Norge.

Evalueringen av forrige programperiode tyder på at den forrige strategien hadde satt rimelige målsettinger, ambisjoner og forventninger både til myndighetene, institusjonene og studentene. En strategi for den nye programperioden kan derfor med fordel bygges på samme lest som den forrige strategien.

Forskerforbundet vil spesielt trekke fram følgende:

Student- og ansattemobilitet

Blant hovedprioriteringene i den forrige strategien var at flere ansatte ved lærestedene skulle benytte mobilitetsmulighetene i programmet, og at norske studenter i større grad skulle bruke Erasmus+ stipend for studentutveksling. Dette er viktige prioriteringer som Forskerforbundet mener bør videreføres i den nye strategien. Tall fra Diku viser at de konkrete målene for mobilitet som ble satt for perioden, er nådd. Det tyder på at institusjonene har fulgt opp dette viktige arbeidet, og at målene ikke var urealistiske eller overambisiøse. Forskerforbundet vil anbefale at en slik realistisk ambisjon videreføres i den nye strategien. Koronapandemien har vist oss at mobilitet kan være utfordrende og vanskelig å gjennomføre, selv innenfor det indre markedet i EU/EØS. Det blir viktig å ta lærdom fra pandemiperioden med tanke på bruk av digitale plattformer for samarbeid og undervisning, også innenfor Erasmus+ -programmet. Videre må den nye strategien ta høyde for konsekvensene av at Storbritannia etter Brexit, ikke lenger er del av Erasmus+. Det bør etter vår mening tas initiativ for å motivere flere studenter til å studere i ikke-engelskspråklige land, og norske utdanningsinstitusjoner må i større grad oppfordres til å styrke samarbeid med andre europeiske land, slik at mobiliteten både blant studenter og ansatte ikke avtar, men fortsetter å øke i den nye programperioden.

I Stortingsmeldingen «En verden av muligheter», satte regjeringen et svært ambisiøst mål for studentmobilitet. Strategien bør konkretisere hva regjeringen vil gjøre for å sette institusjonene og fagmiljøene i stand til aktivt å bruke mulighetene gjennom Erasmus+  til å oppfylle det ambisiøse målet om at halvparten av alle studentene skal ha et utenlandsopphold, og at normen skal bli utreise for alle studentene, men med reservasjonsrett.

I NOKUTs analyser av hva som fremmer og hemmer studentmobilitet, basert på data fra Studiebarometret, framkommer det at sosial bakgrunn har betydning for sannsynligheten for at en student drar på utveksling. De finner blant annet at det er mye mindre sannsynlig at man har vært på utveksling dersom man har foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. Forskerforbundet mener at den nye Erasmus+-strategien må motvirke uheldige skjevheter i mobiliteten på bakgrunn av sosial bakgrunn og/eller kjønn.

Samspill med nasjonale utdanningspolitiske mål

Et annet hovedmål i den forrige strategien var å legge til rette for økt samspill mellom nasjonale virkemidler og Erasmus+. Kunnskapsallianser, Erasmus Mundus fellesgrader og Europeiske universitet er alle eksempler på samarbeidsprosjekter under Erasmus+ som kan brukes aktivt i samspill med nasjonale virkemidler for å styrke kvaliteten og relevansen i høyere utdanning. Siden den forrige strategien ble laget, har UH-sektoren vært gjenstand for en rekke stortingsmeldinger. På bakgrunn av kvalitetsmeldingen, humaniorameldingen, lære hele livet-meldingen, mobilitetsmeldingen og den kommende arbeidsrelevansmeldingen, er det og vil det bli utviklet en rekke nasjonale virkemidler for å lykkes med de utdannings- og forskningspolitiske målene som meldingene trekker opp. Forskerforbundet mener den nye strategien bør skissere hvordan både utdanningsmyndighetene og institusjonene aktivt kan bruke Erasmus+ -programmet for nettopp i samspill med nasjonale virkemidler å nå de ulike målsettingene som trekkes opp i disse sentrale stortingsmeldingene for UH-sektoren.

Kopling mellom Erasmus+ og Horisont Europa

Økt samspill blir også viktig mellom nasjonal utdanningspolitikk, forskningspolitikk, Erasmus+ og Horisont Europa. Forskerforbundet vil komme med egne innspill til departementets strategi for deltakelsen i Horisont Europa. Vi vil allikevel her understreke at også Erasmus+ -strategien bør utformes med tanke på å forsterke koblingen mellom forskning og utdanning. Evalueringer av forrige programperiode i Erasmus+ har vist at programmet på ulike måter bidrar til etablering og utvikling av internasjonale nettverk, noe som kan være svært viktig for norske vitenskapelige ansattes mulighet til å ta del i den internasjonale kunnskapsutviklingen. Gjennom Erasmus+ kan etablerte utdanningssamarbeid utvikles til også å omfatte forskningssamarbeid.  

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær