Spørsmål til partiene

Forskerforbundets spørsmål til de politiske partiene foran stortingsvalget 2017.

Til de politiske partiene

Norge er under omstilling. Samtlige partier på Stortinget har vektlagt forskningens betydning for det grønne skiftet, framtidig verdiskaping og velferdstjenester tilpasset framtidens behov. Forskningspolitikk får likevel lite plass i valgkampen, sammenlignet med hvor viktig partiene fremhever at forskning er.

Forskerforbundet ønsker å bidra til at forskningspolitikk kommer på dagsorden i årets valgkamp, og stiller derfor fem overordnede spørsmål om forskning til partiene. Vi håper at dere har tid til å svare på spørsmålene innen onsdag 16. august.

1.

Økt satsning på kunnskap og forskning er en investering for fremtiden. Norge bruker fortsatt en lavere andel av BNP på forskning enn våre nordiske naboer. Hvordan bør Norge trappe opp forskningsinnsatsen slik at den blir minst på nivå med andre nordiske land?

2.

Bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge å ta fatt på en forskerkarriere, og under halvparten ser for seg at de fortsatt er forskere om 10 år - ifølge en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere. Hva bør gjøres for å sikre rekrutteringen til forskning og akademia?

3.

Ny lov om ansatte i staten er på plass. Samtidig er andelen midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren over dobbelt så høy som i arbeidslivet for øvrig, og på våre største universiteter er hver fjerde ansatt uten fast stilling. Hvordan vil partiet arbeide for at midlertidigheten i akademia kommer ned mot gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig?

4.

I november 2016 undertegnet samtlige stortingspartier «Forskerløftet», en erklæring om å respektere forskning og forskernes akademiske frihet. Hva mener dere bør gjøres for å styrke den akademiske friheten og forskernes uavhengighet den neste stortingsperioden?

5.

Forskningspolitikken må ivareta flere ulike hensyn. Behovet for tematiske satsinger på identifiserte områder der det er behov for ekstra forskningsinnsats, og forskning på områder som ikke etterspørres i dag, men som samfunnet vil trenge i morgen. Behov for faglig bredde og spissede miljøer. Til grunn for alt ligger forskningens langsiktige karakter. Hvordan ivaretas disse hensynene best?