Forskerløftet

«Hvem eier forskningen?» var tema for Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar. Stortingspolitikerne møtte til paneldebatt for å diskutere spenningsforholdet mellom forskning, næring og politikk.

Som avslutning undertegnet samtlige stortingspartier Forskerløftet. Der lover politikerne blant annet å bestrebe seg på å sitere forskere korrekt og ikke skjule forskningsresultater som står i motstrid til deres eget syn.

– Jeg er glad for at et samlet Storting så tydelig slutter seg til målet om en kunnskapsbasert debatt, og oppfordrer forskerne til å delta i det offentlige ordskiftet med sin kunnskap, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad, som tok initiativet til Forskerløftet.

Han mener flere betente saker i skjæringspunktet mellom forskning, politikk og næringsinteresser det siste året, har vist behovet for en bedre dialog mellom forskere og politikere.

– Politikerne må være mer forsiktige med å ta forskning til inntekt for sitt eget syn. Det er sjelden slik at «forskning viser at», som politikerne liker å si. Samtidig må vi forskere ha forståelse for at politikere tar avgjørelser på grunnlag av en helhetsvurdering der mange ulike hensyn spiller inn, mener Aaslestad.

Han fikk støtte fra panelet i forsvaret for akademisk frihet og uavhengige forskningsmiljøer.

– Vi politikere må kunne satse på et bestemt forskningsfelt, men vi skal aldri blande oss inn i forskningsmetoder og forskningsresultater, slo Lill Harriet Sandaune fra Frp fast.

Før hun signerte Forskerløftet sammen med sine stortingskolleger fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne. (Krf måtte melde avbud til debatten, men signerte ved en senere anledning.)