Overheng? Har det noe med klatring å gjøre?

Lite er så viktig for vanlige folks lommebok som lønnsoppgjøret. Men hvor lett er det å følge med når lønnsoppgjøret er proppfullt av ord og uttrykk du må være tariff-nerd for å forstå? Vi ba om et lynkurs i tariff-retorikk fra Forskerforbundets forhandlingssjef Jorunn Solgaard.

Det er kanskje greit å starte med ramma?

– Ramma er enkelt og greit den økonomiske rammen for oppgjøret, altså hvor mye penger arbeidsgiver legger i potten. Hvis partene blir enige om en ramme på 5,2, betyr det 5,2 prosent lønnsvekst dette året. 

Og det er altså ramma i frontfaget som bestemmes først?

– Ja, lønnsoppgjøret starter alltid med forhandlinger i den konkurranseutsatte industrien, det såkalte frontfaget. Ideen med frontfagsmodellen er at lønnsveksten i arbeidslivet ikke skal gi eksportsektoren for høye kostnader, og at lønnsveksten skal være nokså lik over tid i privat og offentlig sektor. Resultatet i frontfaget blir en norm for forhandlingene i de andre tariffområdene, som staten, KS, Spekter og Virke.

I tillegg til ramma, hva forhandler partene om?

– I år er det hovedtariffoppgjør, så da forhandler partene både om lønn og om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. En hovedtariffavtale regulerer blant annet lønnsforhandlinger, arbeidstid, sykepenger, permisjoner og ferier.

Når det gjelder lønn, forhandler også partene om hvordan pengene skal fordeles. Her er det flere forhold som er viktige. Skal pengene fordeles sentralt, eller skal de fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet? Skal de gis som generelle tillegg til alle, eller som individuelle tillegg? Og skal lønnsveksten fordeles som kronetillegg eller som prosentvise tillegg? Ytterpunktene her er gjerne LO, som ønsker flate kronetillegg bestemt sentralt, og Akademikerne som vil at hele ramma skal fordeles lokalt. 

Så var det dette med glidning? 

– Lønnsglidning er all lønnsvekst som har skjedd det siste året i tillegg til lønnsoppgjøret. Det kan for eksempel være lønnstillegg som følge av ansiennitetsopprykk eller tilleggskompetanse, eller lønnsvekst som har skjedd fordi nyansatte har trukket lønnsnivået opp. De siste årene har flere forsvarsøvelser gitt høye tillegg og dermed stor lønnsglidning i staten.

Og overheng? Har det noe med klatring å gjøre?

– Nei, overheng får vi rett og slett fordi tariffåret ikke stemmer med kalenderåret.

Fordi lønnsøkningen tar utgangspunkt i et kalenderår, mens selve tariffoppgjøret vanligvis foregår i april og har virkning fra mai, blir det rot i regnskapet. Det er dette som på tariffspråket kalles overheng. Fordi du fikk et lønnstillegg i mai, går du inn i det nye året med høyere lønn enn gjennomsnittslønna du hadde for hele året før. Du har med andre ord allerede fått noe av lønnsøkningen, eller den såkalte ramma, når du starter på et nytt kalenderår.

Det er Teknisk beregningsutvalg (TBU) som hvert år beregner glidning og overheng i de enkelte tariffområdene. Hvorfor har den beregningen betydning for meg?

– Beregningen av glidning og overheng er viktig fordi den tas med inn i neste lønnsoppgjør. Hvis det for eksempel har vært stor glidning i staten i 2023, betaler statsansatte for det i lønnsoppgjøret for 2024.

Til slutt: Hva tror du om årets oppgjør?

– Jeg tror det blir et krevende lønnsoppgjør, ikke minst i staten. Samtidig er den økonomiske situasjonen i Norge god, og det er rom for reallønnsvekst, avslutter hun.

Og hvis du lurer: Reallønnsvekst er lønnsveksten etter at prisstigningen er trukket fra. Blir det reallønnsvekst i årets oppgjør, får du med andre ord mer å rutte med.

En fullstendig tariff-ordliste, fra Ansiennitet til Årslønnsvekst, finner du her:

(Artikkel i Forskerforum 4/2024)