Studentprotester som bakteppe for høstens HERSC-møte
I forrige uke var representanter for europeiske fagforeninger samlet til sitt halvårlige møte i ETUCE Higher Education and Research Standing Committee (HERSC). HERSC ledes i perioden 2025–2028 av Forskerforbundets fagsjef Jorunn Dahl Norgård.
23.10.2026
Europeiske fagforeninger med støtte til studenter og ansatte i fransk høyere utdanning.
Møtet ble avholdt i Villejuif/Paris med våre franske søsterorganisasjoner som vertskap. De pågående demonstrasjonene dannet et alvorlig bakteppe for møtet. Protestene er et uttrykk for vedvarende svikt i offentlig finansiering av utdanning i Frankrike. Det rammer også høyere utdanning og forskning. Derfor var det naturlig å innlede møtet med en orientering om situasjonen og å utrykke tydelig støtte til våre franske fagforeningskollegaer.
Ellers var møtet preget av en generelt presset situasjon for høyere utdanning og forskning i Europa. Representantene diskuterte trusler mot akademisk frihet, kutt i offentlige bevilgninger, økende kommersialisering og dårligere arbeidsvilkår. Flere pekte også på dårligere medbestemmelse. Det er en generell bekymring for at utviklingen svekker både kvaliteten i undervisning og forskning og universitetenes samfunnsoppdrag. Høyere utdanning og forskning som fellesgode er under press.
– Mange av sakene som diskuteres er dessverre en gjenganger og min opplevelse er at situasjonen har gått fra vondt til verre i mange land. Spørsmålet er hvordan fagforeningene best kan påvirke nasjonale myndigheter og ikke minst EU. Her tjener HERSC utvilsomt en viktig funksjon som arena for erfaringsutveksling og samarbeid, sier fagsjef Jorunn Dahl Norgård.
Et annet tema var UNESCO og revisjonen av 1997 Recommendation concerning the status of Higher Education Teaching Personell. På møtet ga representanter fra UNESCO en grundig orientering om prosessen og hvilke endringer som foreslås. Et første utkast sendes medlemslandene i disse dager. Endelig vedtak fattes av UNESCOs generalforsamling høsten 2027.
– UNESCO-rekommandasjonen er det eneste globale instrumentet som er dedikert spesifikt til statusen, rettighetene og arbeidsvilkårene for vitenskapelig ansatte i høyere utdanning. I tillegg inneholder den en god definisjon av akademisk frihet, så dette er åpenbart en viktig prosess for oss, understreker fagsjefen.
– Så langt ser det bra ut, men vi har ingen garanti for hvordan endringsforslagene mottas av UNESCOs 194 medlemsland. Vi har så langt fått gjennomslag for de viktigste av våre hovedpunkter. Nå blir dialogen med nasjonale myndigheter og påvirkningsarbeid i regi av Education International viktig, avslutter hun.