Ønsker alle en god sommer

Før sommerferien har vi samlet Forskerforbundets ledelse for å oppsummere vårsemesteret. Etter et halvt år i jobben, er forbundets leder og nestleder klare for en fot i bakken.

- Det har vært utrolig hektisk og utrolig artig, sier nestleder Hilde Gunn Slottemo, til anerkjennende nikk fra leder Steinar A. Sæther.

- Vi er imponerte over hvor profesjonelt apparat Forskerforbundet har bygget opp, og hvor godt vi er tatt imot. Ikke minst har det vært inspirerende å møte alle de engasjerte tillitsvalgte og medlemmene ute i organisasjonen. Å reise og møte folk er den gøyeste delen av jobben, fortsetter Slottemo.

- Vi ser at de tillitsvalgte legger ned et imponerende arbeid, ofte ved siden av den vanlige jobben sin. Vi vil ønske alle våre tillitsvalgte en god sommer, og takke for den viktige innsatsen de legger ned for norsk arbeidsliv, sier Sæther.

Sæther og Slottemo ble valgt på representantskapsmøtet i november. Siden nyttår har de to historieprofessorene arbeidet sammen for å bedre lønns- og arbeidsbetingelsene for forskere og kunnskapsarbeidere. Sæther har også overtatt ledervervet i Unio stat.

- Det har vært lærerikt å se hvordan tariffarbeidet ser ut fra innsiden. Det er betryggende at det er et så sterkt forhandlingssystem, med kompetente folk på begge sider. Men også litt frustrerende at det er så klare begrensninger i hva man kan få til, oppsummerer Sæther.

30. april landet han en forhandlingsløsning i staten, som betyr reallønnsvekst for Unios medlemmer. Han er klar på hva som er Forskerforbundets hovedutfordring i lønnspolitikken framover.

- Det handler rett og slett om å få fram for flere hvor viktig det er å øke investeringene i forskning, høyere utdanning og kunnskap, og hvor viktig jobb våre medlemmer gjør, sier han.

Som et ledd i dette tok Forskerforbundet i vår initiativ til Kunnskapsalliansen, som arbeider for å øke investeringene i forskning og innovasjon.

- Jeg gleder meg til å reise mer, møte flere lokallag, og få tilbakemelding på hvilke saker og problemstillinger vi må ta tak i

På barrikadene for akademisk frihet
Den internasjonale situasjonen for forskning og høyere utdanning gir grunn til bekymring. Angrepene på akademisk frihet har tiltatt i flere land, også i vestlige land med til dels sterke demokratiske tradisjoner. Sæther mener vi må være på vakt også i Norge.

- Det finnes understrømmer av anti-intellektualisme også her, selv om de ikke alltid uttrykkes like eksplisitt. Det er vår oppgave å være en motvekt mot dette, og få fram verdien av fri forskning og at høyere utdanning er tilgjengelig for alle. Samtidig skal vi vise internasjonal solidaritet med forskere og studenter i andre land som trenger oss, sier han.

Sæther har blant annet tatt til orde for grunnlovsfesting av akademisk frihet, advart mot at politikerne skal «rydde opp» på norske universiteter, uttrykt solidaritet med våre søsterorganisasjoner i USA, utfordret nordiske politikere sammen med nordiske fagforeningskolleger, og tatt til orde for en opptrapping av det internasjonale arbeidet. 1. mai gikk han og Slottemo i tog bak parolen Stand up for science.

Systemmelding, fagskoler, truede studietilbud
Stortinget har denne våren behandlet flere saker med betydning for Forskerforbundets medlemmer. Den kanskje viktigste var stortingsmeldingen om forskningssystemet.

- Det ble dessverre en stortingsbehandling som endte i få konkrete tiltak, men med noen gode signaler. Generelt sett er det en utfordring for oss at vi arbeider for langsiktige løsninger som ofte taper i kampen om både penger og oppmerksomhet. Det ser vi også i valgkampen, hvor forskningspolitikk er nesten fraværende, sier Sæther.

Slottemo mener likevel det er noen positive tegn i politikken.

- Jeg merker en optimisme i kunnskapssektoren etter at Sigrun Aasland tok over som forsknings- og høyere utdanningsminister. Hun har tyngde og lyttes til, både i sektoren og i regjeringen, og vi håper det kan gi ny giv i kunnskapspolitikken framover, sier hun.

Selv har Slottemo blant annet jobbet med fagskolemeldingen som ble behandlet denne våren.

- Der klarte regjeringen å balansere flere viktige hensyn på en god måte. Det er flott at fagskolene sikres bedre vilkår og økt anerkjennelse, og det er også positivt at regjeringen slår fast at bachelor og master er akademiske gradsbetegnelser som tilhører høyere utdanning, oppsummerer hun.

En annen kampsak for Forskerforbundet denne våren, har vært arbeidet for å ta vare på studietilbud og fagmiljøer av nasjonal betydning som trues av nedleggelse. Forskerforbundet arrangerer en paneldebatt under Arendalsuka der dette temaet igjen settes på dagsorden.

Nå venter litt sommerferie på lederduoen, før høstsemesteret sparkes i gang med Arendalsuka, valgkamp, statsbudsjett og andre saker. Og ikke minst oppfølging av lokallag og tillitsvalgte.

- Jeg gleder meg til å reise mer, møte flere lokallag, og få tilbakemelding på hvilke saker og problemstillinger vi må ta tak i, sier Slottemo.

Organisasjon i jevn vekst
Medlemstallet har i vår økt til rundt 26.500 medlemmer. Medlemsutviklingen de siste årene har vært jevnt god, men veksten har avtatt noe. Generalsekretær Birgitte Olafsen tror kuttene i kunnskapssektoren er noe av forklaringen.

- Det har vært tøffe runder med omstilling og nedbemanning ved en rekke høyskoler og universiteter, og det er klart det påvirker våre medlemstall. Likevel har vi positive tall denne våren, og et håp om ytterligere vekst i høst, sier Olafsen.

Forskerforbundet får også nye lokallag.

- Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, Husbanken, Narviksenteret, Norsk Industriarbeidermuseum, Forsvarshistorisk museum og Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter har kommet til i det siste. Det er utrolig hyggelig å se at vi organiserer forskere og kunnskapsarbeidere i hele bredden av kunnskapssektoren. Det er nettopp denne bredden som gjør Forskerforbundet så sterkt, sier hun.