Gode signaler, få tiltak

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget kom 15. mai med sin innstilling til stortingsmeldingen om forskningssystemet («Sikker kunnskap i en usikker verden»). 

Komiteen har blant annet samlet seg om et vedtak der den ber Stortinget legge fram en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan en kan sikre bedre samordning for å styrke norsk forskning, utvikling og innovasjon. Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther roser vedtaket.

– En svakhet ved systemmeldingen var at den i liten grad tok tak i denne utfordringen, så dette blir et viktig arbeid. Å styrke systemperspektivet var et av våre viktigste innspill til meldingen. Det er også positivt at komiteens flertall ber regjeringen vurdere hvordan statlig eierskap kan fremme økt FoU-innsats i næringslivet, og at flertallet i komiteen mener det er behov for en planmessig opptrapping av offentlige FoU-investeringer de neste årene. Det som gjenstår nå, er å følge opp disse ambisjonene i budsjettene, sier han.

Sæther legger vekt på at komiteinnstillingen har gode signaler, men få konkrete tiltak.

– Forskerforbundet har siden igangsettingen av systemmeldingen forsøkt å gjøre prosessen mer konkret. Dette var en god mulighet til å fjerne unødvendige hindringer i forskerhverdagen, og gjøre forskningssystemet litt bedre gjennom små, målrettede endringer. Akkurat det har i liten grad skjedd, mener han.

Blant unntakene er fjerning av det rigide norskkravet for utenlandske stipendiater, og at flertallet i komiteen mener at kunstnerisk utviklingsarbeid nå bør inn Forskningsrådets mandat. Dette er gode tiltak, sier Sæther. Men han kunne ønsket seg flere. Sammen med nestleder Hilde Gunn Slottemo kom han nylig med tips til elleve konkrete tiltak komiteen kunne sette ut i livet. De er i liten grad fulgt opp.

Men noen gode signaler er det i stortingsinnstillingen.

– Komiteen mener det er avgjørende at forskningspolitikken gir godt rom for både grunnforskning og den mer anvendte forskningen, den understreker betydningen av å verne om den akademiske friheten, og et flertall av Ap, Sp, SV og Rødt legger vekt på at den store graden av midlertidighet i akademia er svært uheldig. Så må målet være å omsette disse gode signalene til handling, for eksempel gjennom større bevilgninger til grunnforskning og økte grunnbevilgninger til forskningsinstituttene, sier Sæther.

Sikkerhetspolitikk og enkeltforskerens ansvar

En samlet komite understreker at den er «einig med Forskerforbundet som i sitt høyringsinnspel understrekar at ansvaret for å vareta det tryggleikspolitiske regelverket først og fremst må liggja på institusjon- og systemnivå, ikkje den einskilde forskaren. Difor er det naudsynt med eit tydeleg og føreseieleg regelverk slik at den einskilde forskaren veit kva som er gjeldande, og at det endelege ansvaret ikkje blir gitt forskaren sjølv».

Dette er et tydelig gjennomslag for Forskerforbundet, understreker Sæther.

– Det er gledelig at en enstemmig komite ser behovet for tydelige retningslinjer å forholde seg til. Vi vil gjerne bidra med våre erfaringer i arbeidet med et slikt regelverk, avslutter Sæther.