Vil verne forskning i Grunnloven

Den frie forskningen trenger et sterkere vern, mener Forskerforbundets landsråd. I en uttalelse oppfordrer de Stortinget til å løfte vitenskapelig og kunstnerisk frihet inn i Grunnloven.

Article Image

Nestleder Kristian Mollestad, leder Guro Elisabeth Lind og generalsekretær Birgitte Olafsen fikk denne uken råd fra Forskerforbundets landsråd, som vedtok en uttalelse om akademisk frihet.

«Vetenskapens, konstens och den högsta utbildningens frihet är tryggad». Slik lyder paragraf 16 i Finlands grunnlov. Hvis Forskerforbundets landsråd får det som de vil, vil også vår egen Grunnlov utvides med en lignende formulering.

For 20. mars vedtok landsrådet uttalelsen ”Styrk vernet av den frie og uavhengige forskningen – også i Grunnloven».

– Våre tillitsvalgte er bekymret for utviklingen vi har sett i mange land, med et sterkt press på akademisk frihet og begrensninger på den frie forskningen. Flere land har valgt å gi den frie forskningen et grunnlovsvern, og nå ber vi om det samme her, sier forbundsleder Guro Elisabeth Lind.

Hun har tidligere tatt til orde for en slik grunnlovsfesting, sammen med Norsk Studentorganisasjon. Nøyaktig hvordan dette bør skje, mener hun bør diskuteres.

– Ulike land har valgt ulike løsninger. Jeg ønsker meg en åpen debatt om hvilken løsning som er best for oss, om det er en «finsk løsning» eller andre formuleringer. Det avgjørende er at den frie forskningen får et sterkere vern, også all den viktige forskningen som skjer utenfor universiteter og høyskoler, sier Lind.

Den akademiske friheten er i dag lovfestet i Universitets- og høyskoleloven, en særlov for universiteter og høyskoler. Et hovedpoeng for landsrådet er derfor at bare en liten del av norsk forskning har et rettslig vern.

Vitenskapelig og kunstnerisk frihet angår hele samfunnet, og bør gjelde i hele samfunnet. Forskning og kunnskapsformidling skjer ved universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, sykehus, arkiver, museer, biblioteker og i privat sektor, og det er et utstrakt samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og kommuner, offentlige myndigheter, private næringsinteresser og andre samfunnsaktører, heter det i uttalelsen.

– Flere av sakene knyttet til press på den frie forskningen her hjemme, handler jo nettopp om aktører og interesser utenfor akademia. Det mener jeg er et sterkt argument for å gi forskningen et vern som gjelder for hele samfunnet, mener Lind.