Styrk vernet av den frie og uavhengige forskningen
– også i Grunnloven

Vitenskapelig og kunstnerisk frihet er ikke bare grunnleggende for god forskning, undervisning, formidling og utviklingsarbeid, men avgjørende for demokratiet. Tilliten til vitenskap er avgjørende både for politiske avgjørelser bygget på fagkunnskap, uavhengig kritikk av myndighetene, og en opplyst samfunnsdebatt.

Ytringsfriheten legger rammene for denne debatten, men forskningsbasert kunnskap bør sikres et eksplisitt vern. Den frie sannhetssøken må ligge til grunn for all forskning, og verken politiske aktører, næringsinteresser, trossamfunn eller andre særinteresser skal kunne gripe inn og bestemme resultatet i et forskningsprosjekt, eller skjule viktige forskningsfunn. Den akademiske friheten er i dag kun lovfestet i Universitets- og høyskoleloven, en særlov for universiteter og høyskoler.

Vitenskapelig og kunstnerisk frihet angår hele samfunnet, og bør gjelde i hele samfunnet. Forskning og kunnskapsformidling skjer ved universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, sykehus, arkiver, museer, biblioteker og i privat sektor, og det er et utstrakt samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og kommuner, offentlige myndigheter, private næringsinteresser og andre samfunnsaktører. 

De siste årene er den frie forskningen mange steder satt under stort press. I enkelte land er situasjonen dramatisk, noe blant annet Scholars at Risk har påpekt i sine rapporter. Selv i land med lange demokratiske tradisjoner har vi sett at politiske myndigheter har lagt sterke begrensninger og innskrenket den frie og uavhengige forskningen på ulike måter. 

Den frie forskningen i Norge står sterkt, men den utfordres. Det kan være konflikt med sterke næringsinteresser på kontroversielle forskningsfelt, politikere som vil legge begrensninger på forskningsfriheten, eller strukturelle eller organisatoriske forhold som blant annet legger press på forskningstiden og forskernes rammevilkår. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning i 2021, viser at urovekkende mange forskere opplever hets eller trusler.

Flere land har valgt å gi vitenskapelig og kunstnerisk frihet et sterkere vern, ved å løfte dette inn i Grunnloven. Finland har grunnlovsfestet at «vetenskapens, konstens och den högsta utbildningens frihet är tryggad». Et lignende vern bør også gis i den norske Grunnloven.