– En lang liste av forventninger

Regjeringen la fredag 5. april frem stortingsmelding nr 19 (2023-2024) «Profesjonsnære utdanningar over heile landet». Målet med profesjonsmeldingen er at flere skal velge å utdanne seg til profesjoner som sykepleier, lærer og ingeniør, og at utdanningen skal bli mer «profesjonsnær». Regjeringen vil derfor «styrke den erfaringsbaserte kunnskapen og gi fagmiljøene større handlingsrom».

Forskerforbundet organiserer mange av dem som driver profesjonsutdanningene ved universiteter og høyskoler. Forbundsleder Guro Elisabeth Lind mener det er lite i profesjonsmeldingen som umiddelbart vil hjelpe dem i arbeidet med å utdanne fremtidens lærere og sykepleiere.

– Det er noen positive signaler i meldingen, knyttet til et ønske om færre rapporteringskrav og mer faglig handlingsrom, men det er få konkrete tiltak der som vil gi bedre rammebetingelser i undervisningshverdagen, mener Lind.

- Et grunnprinsipp i norsk høyere utdanning, er at undervisningen skal være forskningsbasert. Å fjerne forskning fra kompetansekravene, går mot dette prinsippet.

Hun beskriver meldingen som «en lang liste av forventninger».

– Regjeringen forventer at institusjonene skal gjøre mer, og har tillit til at de ansatte finner ut hvordan. Det skal bli bedre tilrettelegging, mer fleksible tilbud, bedre kvalitetssikring av praksis, og så videre. Men alle disse forventningene følges ikke opp med penger eller andre tiltak. Hvis regjeringen mener svikten i rekrutteringen til profesjonsyrkene er så alvorlig som den sier, burde den også være villig til å prioritere ressursene som trengs. Jeg hadde forventet at profesjonsmeldingen ble noe mer enn en kravliste, sier Lind.

Hun minner om at den økonomiske hverdagen ved profesjonsutdanningene mange steder er innsparinger og kutt. Lind tror situasjonen kan bli enda mer krevende ved sykepleierutdanningene, fordi regjeringen nå foreslår å fjerne karakterkrav og åpne for søkere med fagbrev.

– Hvis sykepleierutdanningen skal åpnes for flere søkere med lavere kvalifikasjoner, er det rimelig å regne med at flere studenter vil trenge mer oppfølging. Jeg er redd disse endringene vil gjøre det enda vanskeligere å gi et godt tilbud til alle studentene, med mindre regjeringen følger opp med økte ressurser, sier Lind.

Hun tok nylig et oppgjør med regjeringens tillitsreform i kunnskapssektoren, som hun mener har blitt et påskudd for å komme med stadig nye bestillinger til forskere og undervisere under mottoet «vi har tillit til at de ansatte løser også dette». Profesjonsmeldingen føyer seg inn i dette mønsteret, mener hun. 

– Tillitsreformen har blitt en form for ansvarsfraskriving, der regjeringen kommer med stadig nye forventninger, i stedet for politiske tiltak. Men det profesjonsutdannerne og studentene trenger, er ikke et klapp på skulderen fra polisk hold. De trenger bedre rammebetingelser, sier Lind.

Teori og praksis

Et hovedmål med profesjonsmeldingen, er å legge til rette for mer og bedre praksis i studieløpet. Lind etterlyser et mer balansert syn på sammenhengen mellom praksis og teori.

– Vi støtter helhjertet en bedre integrering av praksis i utdanningene. Dette er også noe mange studenter har ønsket seg. Men jeg reagerer på regjeringens litt forenklede motsetning mellom praksis og teori. De snakker om en «akademisering» av utdanningene, men målet må jo være at det akademiske og det praktiske spiller på lag og styrker hverandre gjennom utdanningsløpet. Vi får ikke bedre lærere, sykepleiere og ingeniører av å svekke den akademiske utdanningen, sier Lind.  

I forlengelsen av dette kommer regjeringens forslag om å fjerne kravet om forskerkompetanse for å bli førstelektor, noe Forskerforbundet advarer mot.

– Et grunnprinsipp i norsk høyere utdanning, er at undervisningen skal være forskningsbasert. Det er viktig for kvaliteten på utdanningene. Å fjerne forskning fra kompetansekravene, går mot dette prinsippet. Det er også en fare for at førstelektorer og dosenter oppfattes som «mindre vitenskapelige» og ikke tilstrekkelig kvalifisert til å søke forskningsmidler eller lede forskningsprosjekter. Endringen vil  gjøre det enda vanskeligere for universitetslektorer å sikre seg tid til forskning eller utviklingsarbeid. Dette er ikke veien til bedre profesjonsutdanninger, avslutter Lind.

Se også: Opprop: Bevar opprykksmuligheten til førsteamanuensis! - Forskerforbundet