Gjennomgang av forslaget til ny UH-lov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny UH-lov, med en rekke endringer som vil få betydning for ansatte og studenter. Hva er bra, og hva bør endres?

UiO, Blindern

Regjeringen har foreslått en rekke endringer i universitets- og høyskoleloven, som blant annet vil få konsekvenser for studenter og ansatte her på Universitetet i Oslo.

Regjeringen la 16. juni fram sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov. Forskerforbundets første kommentar var at det er positivt at regjeringen foreslår endringer for å bekjempe bruken av midlertidige ansettelser.

Men regjeringen foreslår også en rekke andre endringer som vil få betydning for ansatte og studenter innenfor høyere utdanning.

Midlertidige ansettelser og åremål

Her foreslår regjeringen blant annet å stryke lovens §6-5 første ledd, om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år dersom det ikke finnes klart kvalifiserte søkere. Den foreslår også å videreføre regelen om at en søker kan ansettes i lavere stilling når det ikke er kvalifiserte søkere til undervisnings- og forskningsstillinger, dersom det er helt nødvendig av hensyn til undervisningssituasjonen. Men den vil begrense ansettelsesperioden for slike midlertidige stillinger til ett år. Adgangen til å midlertidig ansette vikarer for ledere i åremål foreslås å begrenses til én åremålsperiode, på fire år.

Forskerforbundet mener den siste lovendringen er problematisk. Denne endringen styrker ikke stillingsvernet for vikaren, men avskjærer bare adgangen til å forlenge vikariatet. Forslaget bidrar dermed i realiteten ikke til å redusere midlertidigheten.

En hovedsak for Forskerforbundet i høringsinnspillet til lovforslaget, var å stramme inn adgangen til kunstneriske åremål. Disse åremålsstillingene er hovedgrunn til den høye midlertidigheten ved kunstutdanningene.

Regjeringen foreslår nå å innføre en begrensning på én åremålsperiode for stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element. Det er positivt at regjeringen anerkjenner utfordringen med kunstneriske åremål, men bestemmelsen bør strammes inn ytterligere. Å begrense åremålet til én periode vil ikke i seg selv bidra til å redusere bruken av åremål. Stortingsbehandlingen bør derfor føre til en innstramming også for når bestemmelsen kan benyttes. Eventuelt bør bestemmelsen avvikles helt.

Regjeringen foreslår også at minimumslengden for postdoktorstillingen settes til tre år. Dette mener Forskerforbundet er svært positivt.

Akademisk frihet og ansvar

Regjeringen foreslår endringer som skal styrke vernet av den akademiske friheten. Det handler blant annet om retten til, og ansvaret for, å drive faglig formidling. Her understrekes også institusjonenes ansvar for å lære opp ansatte og studenter. Dette er Forskerforbundet svært positive til. Vi håper også at en grunnlovsfesting av akademisk frihet kan bidra til å styrke dette prinsippet ytterligere.

Norsk og samisk som fagspråk

Regjeringen understreker i lovforslaget at norsk og samisk skal ha et særlig vern, og fremmer flere forslag som skal sørge for at institusjonene følger opp dette. Det gjelder blant annet et ansvar for å gi nødvendig opplæring til ikke-norskspråklige ansatte.

Forskerforbundet er glad for signalene om å styrke norsk som fagspråk, men er samtidig skeptiske til enkelte av forslagene som er fremmet i Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia Forskerforbundets leder Guro Lind mener særlig kravet om 15 studiepoeng i norsk for stipendiater er problematisk

Egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits

Regjeringen foreslår å videreføre vedtaket om skolepenger for internasjonale studenter, som nylig ble vedtatt. Forskerforbundet har kjempet mot dette vedtaket

Akkreditering, kvalitetssikring og grader

Når det gjelder akkreditering og kvalitetssikring av høyere utdanning, har ikke Forskerforbundet innvendinger til lovforslaget. Forskerforbundet støtter forslaget om å gi en større beskyttelse av titlene bachelor, master og phd, og støtter også sterkt begrunnelsen av forbudet mot misbruk av gradstitler. Det er viktig for tilliten til forskning og høyere utdanning at den som bruker en akademisk tittel, har kunnskapen som den aktuelle tittelen skal gi.

Nedleggelse av studiesteder

Regjeringen foreslår at institusjonene ikke lenger selv skal kunne vedta å legge ned studiesteder, men at dette må gjøres av regjeringen. Forskerforbundet er motstander av denne endringen, fordi den reduserer institusjonenes selvstyre. Institusjonene må selv kunne forvalte sitt budsjett slik de mener det best oppfyller samfunnsoppdraget. Forskerforbundet har også påpekt at selv om loven sier at ansatte skal bli hørt, sier den ingenting om hvordan dette skal skje.

Valgt rektor

Regjeringen foreslår å videreføre dagens bestemmelse, hvor institusjonene kan velge selv om de vil velge eller ansette rektor, men hvor ansatt rektor er hovedmodell. Forskerforbundet mener valgt rektor burde vært hovedmodellen, for å styrke universitetsdemokratiet.

Likestilling

Regjeringen foreslår å endre ordlyden i §7-1, fra at institusjonene skal arbeide aktivt «for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger» til at de skal arbeide aktivt «for likestilling mellom kjønnnene, for annen likestilling og for å hindre diskriminering». Det er positivt at regjeringen vil inkludere andre diskrimineringsgrunnlag i lovverket. Men det kan være uheldig å fjerne søkelyset på ulike stillingskategorier. Det er stor forskjell på likestillingssituasjonen mellom stillingskategorier. Blant annet er det i dag en stor overvekt kvinner i administrative stillinger og lektorstillinger, mens det fortsatt er en klar overvekt menn i de akademiske førstestillingene, som professor.

Sensur

Regjeringen foreslår å endre kravet om to sensorer ved eksamen, slik at det kun gjelder ved sensur av bacheloroppgaven og andre større eksamener. Den vil også fjerne kravet om ekstern sensor, unntatt ved selvstendig arbeid på høyere grad. Dette er et viktig gjennomslag for Forskerforbundet, som har argumentert sterkt mot de unødvendig rigide og ressurskrevende sensorkravene. At lovproposisjonen opprettholder prinsippet om «blind» klagesensur, mot god forvaltningsskikk, råd fra fagorganet NOKUT og høringsinnspill fra virksomheter og fagorganisasjoner, er derimot skuffende. Det svekker snarere enn styrker studentenes rettsikkerhet og muligheten for god klagebehandling.

Fusk

Utestengelse av studenter for såkalt «selvplagiering» har vært en mye omtalt sak denne våren. Det nye lovforslaget omtaler ikke dette problemet eksplisitt. Forskerforbundet stiller spørsmål ved om fusk er godt nok definert i loven, og om loven dermed er anvendelig nok. Et hovedpoeng i medias dekning av selvplagiering og utestengelse, har vært at institusjonene har svært ulik praksis, og at studentenes rettssikkerhet dermed er ulikt ivaretatt. Dette bør stortingsbehandlingen ta tak i.