Ny UH-lov: – Oppryddingen er i gang

– Det er bra at Borten Moe tar tak for å sikre flere forskere fast jobb. Endringene i UH-loven må være første skritt på veien mot skikkelige ansettelsesforhold ved universiteter og høyskoler, mener Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Article Image

Regjeringen foreslår å stramme inn adgangen til midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind støtter endringene.

Bruken av midlertidige stillinger er mye høyere i universitets- og høyskolesektoren enn i arbeidslivet ellers. For unge forskere er det ikke unormalt å gå i 15-20 år uten fast ansettelse. Å sikre forskere og undervisere fast jobb, har lenge vært en av kampsakene til Forskerforbundet. 

Nå foreslår regjeringen å stramme inn adgangen til midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler, i sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind støtter endringene.

– Ola Borten Moe har vært veldig tydelig på at universitets- og høyskolesektoren ikke bør ha høyere midlertidighet enn resten av arbeidslivet. Det er positivt at oppryddingen i regelverket nå er i gang. Ryddejobben bør fortsette med forskriftene til loven, som blant annet regulerer postdoktorordningen, og med Statsansattloven, sier Lind.

– Vi støtter endringene Borten Moe har lagt fram, men for å endre det store bildet må han ta flere grep

Hun minner om at bare halvparten av de vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler har fast stilling. Bare halvparten av de vitenskapelige ansatte har faste stillinger (khrono.no)

– Vi støtter endringene Borten Moe har lagt fram, men for å endre det store bildet må han ta flere grep. Skal vi sikre de unge forskerne faste jobber, må vi ta tak i misbruket av postdoktorordningen. Og vi må sørge for at risikoen ved ekstern finansiering flyttes fra enkeltforskeren og over på institusjonen, mener Lind.

Når det gjelder adgangen til åremål, håpet Lind at regjeringen skulle stramme inn mer.
– Vi er usikre på om det blir mindre midlertidighet, eller bare hyppigere utskiftninger, av at man begrenser de kunstneriske åremålene til kun å gjelde for én periode. Det beste ville vært å fjerne hele adgangen eller stramme den betydelig inn, slik alle ansattorganisasjonene har krevd. Dette håper jeg partiene på Stortinget tar tak i når loven skal behandles, sier Lind.

Det er første gang på 20 år at det gjøres en helhetlig gjennomgang av UH-loven. Regjeringen foreslår også å:

  • Fjerne kravet om to sensorer på mindre eksamener
  • Styrke institusjonenes ansvar for å verne om den akademiske friheten
  • Frata institusjonene muligheten til å legge ned studiesteder. Nedleggelse av studiesteder må gjøres av regjeringen
  • Styrke norsk som fagspråk i akademia, blant annet gjennom norskkrav for alle som har undervisningsstillinger

– Det er svært gledelig at regjeringen foreslår å fjerne det byråkratiske kravet om to sensorer ved alle eksamener, som uten ekstra ressurser ville gitt et betydelig merarbeid. Det er et viktig gjennomslag for våre medlemmer, avslutter Lind.