Forskerforbundets landsråd 2022: Mer arbeid mot merarbeid

Forskere jobber stadig mer, uten å bli kompensert for merarbeidet. Nå trapper Forskerforbundet opp kampen for forskernes rett til fritid og familieliv.

Guro Lind under lanseringen av Nifus tidsbrukundersøkelse 2021

Guro Lind (til høyre) under lanseringen av Nifus tidsbrukundersøkelse 2021

At vitenskapelig ansatte jobber mye er gammelt nytt. En rekke tidsbruksundersøkelser har vist at de vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler arbeider langt ut over normal arbeidsuke, og en Nifu-undersøkelse høsten 2021 bekreftet bildet:

De vitenskapelig ansatte jobber i gjennomsnitt over 46 timer i uken – professorer over 49 timer i uken. For nesten alle stillingstyper er den gjennomsnittlige arbeidsuken lenger i 2021 enn i 2016.

Samme år viste Forskerforbundets korona-undersøkelse at mange ansatte har jobbet mye ekstra under pandemien, uten å bli kompensert for merarbeidet. Fire av fem av Forskerforbundets medlemmer blant de vitenskapelig ansatte, oppgir også å bruke mer av fritiden enn ønskelig på jobb.

Nå trapper Forskerforbundet opp innsatsen mot merarbeidet. På forbundets Landsråd 23. mars diskuterte tillitsvalgte fra hele landet hvilke virkemidler som kan tas i bruk for å møte situasjonen.

– Det store merarbeidet blant de vitenskapelig ansatte er ikke akseptabelt. Det går ut over fritid og familieliv, og det innebærer i realiteten at norsk forskning og høyere utdanning holdes i gang av gratisarbeid fra de ansatte. Slik kan det ikke fortsette. Vi er nødt til å være kreative i jakten på løsninger, og det er nettopp dette arbeidet Landsrådet vårt nå har startet, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.

Hun mener dagens system, hvor mange av de vitenskapelig ansatte er regnet som «særlig uavhengige» eller lever med arbeidsplaner og tidsregnskap som ikke samsvarer med virkelighetens tidsbruk, fører til et for stort arbeidspress og manglende kontroll med arbeidsbelastningene.

– Vi må få både myndighetene og virksomhetene i tale og se på alle mulige virkemidler for hvordan vi kan redusere arbeidspresset, sier Lind.

Hun er særlig bekymret for situasjonen for unge forskere.

– Mange unge forskere er i en livsfase hvor det oppleves som helt umulig å tilfredsstille alle kravene i arbeidshverdagen uten å enten velge bort familieliv eller forskerkarrieren. Slik kan det ikke være. Vi kan ikke fortsette å tilby våre forskertalenter en kombinasjon av usikre jobber, stort merarbeid og lav lønnsutvikling, slik vi gjør i dag. Også forskere fortjener en fast jobb med tid til familieliv og fritid, avslutter Lind.