Informasjon om lønnsoppgjøret i staten

Torsdag 27. mai kom Unio til enighet med staten i meklingen i årets lønnsoppgjør. Også de tre andre hovedsammenslutningene – LO, YS og Akademikerne – aksepterte statens tilbud. Her kan du lese mer om hva lønnsoppgjøret innebærer for Forskerforbundets medlemmer i statlig sektor.

illustrasjon: lønnsoppgjør 2021

Årets ramme ble totalt på drøye 2,7 %, som i frontfaget. Meklingen ga imidlertid en høyere disponibel ramme, fordi partene ble enige om en lavere glidning enn TBU-tallene la til grunn. Glidningen ble satt til 0,3%. Den disponible rammen er fordelt 50/50 mellom sentrale tillegg på A-tabellen, og en lokal pott.  

Den sentrale fordelingen innebærer en kraftig lavtlønnsprofil, samt en likelønnsprofil. Årsaken til dette er at staten, LO stat og YS stat ble enige om et lavtlønnsoppgjør. Dette går dessverre på bekostning av ansatte i staten med lang utdanning.

  • Ltr. 19–50: Et tillegg på 0,9 % pluss kr. 5.500,-
  • Ltr. 51–67: Her ble det konstruert en likelønnsbro der ltr. 51 fikk 0,9% pluss kr. 5.500,-, nedtrappet til ltr. 67 som fikk 0,9% pluss kr. 1700,-.
  • Ltr. 68–101: Et tillegg på 0,9 % pluss kr. 1.500,-

Riksmeklerens møtebok vedrørende mellomoppgjøret 2021 – Statsoppgjøret (PDF)

Hovedlønnstabell LO Stat, Unio og YS Stat gjeldende fra 01.05.2021 (PDF)

Lokale forhandlinger

Halvparten av den disponible rammen ble satt av til lokale forhandlinger, dvs. 1,8 % med virkning fra 1. juli 2021.

Den sterke omfordelingen som har skjedd i det sentrale oppgjøret, er et godt argument for å prioritere våre medlemmer i de lokale forhandlingene.

Vurdering av oppgjøret

Unio stats forhandlingsleder, Guro Elisabeth Lind, har sagt at hun er skuffet over forhandlingsresultatet. For det første er forhandlingsresultatet lavere enn Unios krav, og det vil ikke sikre alle statsansatte reallønnsvekst. For det andre slår lavtlønnsprofilen dårlig ut for mange statsansatte med lang utdanning.

Når Unio likevel valgte å akseptere statens siste tilbud, er det blant annet fordi det ble vurdert som vanskelig å hente ut et bedre resultat for Unios medlemmer gjennom en streik. Norge er også i en fortsatt utfordrende situasjon etter over et år med pandemi, noe som har gjort forhandlingene denne våren ekstra krevende.

Det er også viktig å påpeke at det er forskjeller i situasjonen i staten og i KS, som gjør at man ikke direkte kan sammenligne det Unio sa ja til i staten, og det Unio sa nei til i kommunesektoren. Det er verdt å merke seg at reduksjonen i glidningen i staten mer enn tilsvarer den økningen Oslo og KS fikk på rammen. Hvis vi sammenlikner lavtlønnsprofilen i Staten med kommunal sektor, har staten gitt det laveste «lavtlønnstillegget».

Unio har siden 2016 forhandlet på samme tariffavtale som LO stat og YS stat, så også i år. Det er noen betydelige utfordringer knyttet til dette samarbeidet, som har bygget seg opp over tid. Forhandlingsutvalget i Unio er derfor enige om å starte arbeidet med å vurdere hvilket samarbeid og avtaler som gir best uttelling for Unios medlemmer i framtiden.

Informasjonsmøte for tillitsvalgte

Vi vil arrangere et nettmøte for tillitsvalgte i staten tirsdag 1. juni kl 1100, der leder Guro Lind og forhandlingssjef Jorunn Solgaard deltar. Invitasjon er sendt på e-post.