Systemmeldingen (utfyllende kommentarer)

Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden

Skriftlige innspill til Utdannings- og forskningskomitéen. 

Forskerforbundet viser til høringen 24. april og gir her noen utfyllende kommentarer til vårt innspill som ble oversendt til den muntlige høringen. Forskerforbundet representerer med sine 26.000 medlemmer hele bredden av forskningsutførende sektor. De er forskere og kunnskapsarbeidere og utgjør den viktigste ressursen i forskningssystemet. 

Forskerforbundet mener systemmeldingen er en anledning til å utforme et forskningssystem på forskningens og forskernes premisser. Meldingen må legge grunnlag for en ambisiøs og kunnskapsbasert forskningspolitikk og sikre rammebetingelsene for utvikling av forskningsbasert kunnskap.

I dette innspillet trekker vi frem noen konkrete områder som vi mener meldingen ikke i tilstrekkelig grad adresserer. Dette er områder som er viktige for utforming av et framtidsrettet forskningssystem som evner å mobilisere hele bredden av forskningsutførende virksomheter. 

Utdyping av forslag om å opprette en nasjonal ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud (kap. 2)

Til den muntlige høringen redegjorde Forskerforbundet for behovet for at det etableres en nasjonal ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud som står i fare for å forvitre og bli lagt ned. Her følger en kort utdyping og konkretisering av forslaget. 

Viktige studietilbud og fagmiljøer står flere steder i fare for å forvitre. Det rammer også forskningen. Den stramme økonomien tvinger institusjonene til å gjennomføre tøffe sparetiltak, samtidig som de forbereder for ytterligere nedgang i bevilgningene. Utdanninger med få studenter og lav studiepoengproduksjon er særlig sårbare for nedskjæringer. Til tross for at slike fagmiljøer og studietilbud kan ha stor nasjonal betydning. Det er dessverre enkelt å rive fagmiljøer ned, men vanskelig og tidkrevende å bygge dem opp igjen.

Noen konkrete eksempler er tannteknikk ved OsloMet, scenekunst ved Høgskolen i Østfold, eldrehelse og kirkemusikk ved NTNU, og flere mindre språkfag. I lærerutdanningene kuttes det i praktisk-estetiske fag og i andre fag som ikke er blant de store skolefagene. Der skjer samtidig som det pekes på behov for en mer praktisk skole. Dette er bare noen eksempler, mange flere kunne vært nevnt. Det er all grunn til å tro at flere mindre fag vil havne i samme situasjon, i takt med nye kutt og omstillingsprosesser.

Ansvaret for å ivareta faglig bredde og fag av nasjonal betydning ligger i dag på de enkelte universitetene og høyskolene. Den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig for institusjonene å følge opp dette ansvaret. For å sikre god faglig bredde er det behov for en nasjonal koordinering. Dette vil være i tråd med intensjonen i totalberedskapsmeldingen og er nødvendig for å sikre landets kunnskapsberedskap i møte med fremtidige utfordringer vi ikke kjenner. 

Det er derfor behov for å opprette en ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud av nasjonal betydning. Ordningen må gi nødvendig finansiering til opprettholdelse av fagmiljø og studietilbud. Ordningen kan utformes ved at UHR får i oppdrag å føre oversikt over utsatte fag og gi innstilling på hvilke fag som skal inn på ordningen. KD kan deretter tildele midler og ansvar for å opprettholde utsatte studietilbud og fagmiljø. 

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen:

• om å opprette en ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud av nasjonal betydning.

Konsekvensene av ny finansieringsmodell for universitetet og høyskoler (kap. 2)

Regjeringen varsler en evaluering av endringene i finansieringssystemet av UH-sektoren innen fem år. Det er bra at dette følges opp, samtidig er fem år lang tid. Forskerforbundet mener uheldige eller uintenderte konsekvenser må fanges opp langt tidligere. Det var mye uro knyttet til innføring av ny modellen, deriblant bortfallet av forskningsindikatorer og ubalansen dette kan skape. Det er også uvisst hvordan svingninger i studenttilstrømningen vil slå ut (jf. også kapitlet over). Konsekvensene av reduksjon i den resultatbaserte tildeling får først full virkning fra og med innværende år. Finansieringsmodellen treffer institusjoner, enheter og fagmiljøer ulikt. Forskerforbundet legger derfor til grunn at regjeringen er lydhøre for eventuelle utilsiktede vridninger av institusjonenes kjerneoppgaver og følger opp disse. 

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen:

• følge opp konsekvenser av ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler i styringsdialogen, og samtidig gjennomføre en følgeevaluering av innføringen av ny finansieringsmodell. 

Mer diversitet i forskerfinansieringen – småforskmidler (kap. 2)

Meldingen om forskningssystemet burde hatt en mer systematisk gjennomgang av finansieringssystemet for forskning i dag. De siste års betydelige kutt har redusert forskernes tilgang til forskningsmidler. Forskningsfinansieringen gjennom NFR og andre nasjonale og internasjonale forskningsfinansiører er blitt standardisert og dekker normalt 4 år med godt definerte og avklarte prosjekter for en avgrenset forskningsgruppe. 

Forskere som ikke når opp eller er en del av slike forskningsgrupper har i dag nesten ikke midler til å utføre den forskningen de er ansatt for å gjøre. Situasjonen for mange enkeltforskere er derfor at de ikke har tilgang til ressurser til å få dekket selv mindre utgifter til formål som reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse osv. 

Det er behov for å etablere en ordning for småforskmidler som sikrer at ansatte kan forske uten å måtte søke ekstern finansiering. En liknende ordning ble beskrevet i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, og vedtatt i statsbudsjettet for 2006. Det bør være en enkel, ubyråkratisk ordning hvor ansatte kan søke om midler til mindre prosjekter på egen virksomhet. Dette vil bedre vilkårene for forskerne, øke forskningskapasiteten og bidra til å dempe søknadspresset på de nasjonale konkurransearenaene.

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen:

• om å opprette ordning for småforskmidler som sikrer at ansatte kan forske uten å måtte søke ekstern finansiering. 

Forskning i arkiv, bibliotek og museum (kap. 3) 

Forskerforbundet er glad for at forskning i regi av ABM-sektoren og museenes rolle i forsking er nevnt. Det er en forbedring fra langtidsplanen og i tråd med Forskerforbundets innspill om at en melding om forskningssystemet må omhandle hele bredden av forskningsutførende virksomheter. Det er likevel en svakhet at meldingen ikke mer eksplisitt omtaler ABM-sektorens forskningsoppdrag, som er skjerpet gjennom stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste årene. Det er et vedvarende problem at ansatte i sektoren mangler tid og ressurser til forsknings- og utviklingsoppgaver. ABM-sektoren må sikres ressurser til FoU, enten i form av økt grunnbevilgning dedikert til FoU eller i form av søkbare ordninger. 

Manglende tilgang til faglitteratur og publiseringsmuligheter er et hinder for gjennomføring av FoU-arbeid i sektoren. Utviklingen mot mer åpen publisering vil kunne bidra til at ABM-sektoren får økt tilgang til relevant forskningslitteratur, men sektoren vil samtidig mangle finansiering til publiseringsavgifter (APC). Det er usikkert hvordan fremtidige publiseringssystemer vil se ut, i hvilken grad forlagsavtaler er tilpasset de ulike virksomhetenes økonomi og behov, samt hvor god tilgangen til internasjonal forskning vil være (jf. også kap. 7). Museene er også hindret fra tilgang på offentlig arkivmateriale yngre enn 100 år, pga. statistikkforskriftens definisjon av forskningsinstitusjoner. Den følger NFRs akkrediteringsliste, noe som i praksis innebærer at de fleste museer ikke har tilgang til dette materialet. At det er kun en håndfull museer som kan søke forskningsmidler gjennom NFR, gjør det vanskelig for museene å oppfylle sitt samfunnsmandat innen forskning. 

I arkivsektoren er det avdekket store forskningsbehov som følge av digitalisering. Digitaliseringen har stor verdi for kunnskapsutvikling i alle sektorer, og er ikke bare viktig for å muliggjøre stordataanalyse og datadrevet forskning, men også for å sikre kunnskap om fortiden for framtiden (jfr. også tabell 3.1). Forskerforbundet er glad for at statsbudsjettet i 2025 bidro til å øke digitaliseringskapasiteten i Nasjonalbibliotekets samlinger og Arkivverkets arkiver. Samtidig er det behov for å ivareta arkivfaglig kompetanse og sikre forskning på konsekvensene av endringene arkivene gjennomgår.

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen: 

• legge til rette for at museene kan gis godkjenning som forskningsinstitusjon. Kravet om separate regnskap for å bli godkjent som forskningsinstitusjon, må tilpasses ABM-virksomhetenes egenart.
• initiere et forskningsprogram tilgjengelig for alle forskningsutførende sektorer øremerket digitaliseringsprosesser og bruk av KI i arkiv.

Forskningssikkerhet – fra et forskerperspektiv (kap. 4)

Grunnleggende akademiske normer og verdier kan komme under press som følge av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen og reglene for internasjonalt faglig samarbeid som fagmiljøene og forskerne må etterleve. 

Det er positivt at regjeringen slår fast at den vil verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper for forskningen. En utfordring mot nettopp dette er imidlertid det kompliserte regelverket på dette området. Regjeringen vil tydeliggjøre regelverket for eksportkontroll og utvikle en veileder. Det er positivt og i tråd med forbundets innspill. 

Forskerforbundet vil samtidig understreke behovet for å lage så tydelige og forutsigbare kjøreregler som mulig slik at den enkelte forsker vet hva som gjelder. Dette er nødvendig for å unngå at den enkelte forsker blir syndebukk ved overtredelse av regelverket, og for å unngå at forskere nøler med å inngå i internasjonalt faglig samarbeid fordi de er usikre på regelverket. I tillegg til å tydeliggjøre regelverket må det også slås tydelig fast at ansvaret for å ivareta regelverket først og fremst ligger på institusjons- og systemnivå, og ikke på den enkelte forsker. Det må etableres rutiner og veiledningstjeneste som ivaretar forskernes behov. 

Et komplisert regelverk kombinert med lang ventetid for å få veiledning og lang saksbehandlingstid for lisenssøknader er hovedutfordringene for forskningsutførende institusjoner. Forskerforbundet er opptatt av at nødvendige sikkerhetsklareringer gjøres raskt og i minst mulig grad hemmer rekruttering. Det er helt vesentlig at Deksa tilføres tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å møte behovet i sektoren. 

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen:

• understreke at ansvaret for å ivareta det sikkerhetspolitiske regelverket først og fremst ligger på institusjons- og systemnivå, og ikke den enkelte forsker.
• tilføre Deksa tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.

FoU i regi av næringslivet – SkatteFUNN og samarbeid (kap. 5) 

Regjeringen har ambisjoner om å øke næringslivets FoU-innsats og varsler blant annet en gjennomgang av de næringsrettede virkemidlene. For å styrke næringslivets rolle i FoU-systemet vektlegges videre behov for tettere koplinger mellom næringslivet og akademia. De siste 20 årene er det næringslivet som har hatt den sterkeste veksten i FoU-utgifter, men det er først og fremst næringslivets egenutførte FoU som er i vekst. Oppdragsinntekter fra næringslivet til forskningsinstitutter og UH-sektor har falt og samarbeidet mellom UH-sektor, forskningsinstitutter og næringslivet, målt i kroner, går ned. 

SkatteFUNN-ordningen anses å være det viktigste virkemiddelet for å nå målsettingen om at næringslivets egne investeringer i FoU skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030. Samtidig viser evalueringer at den er for lite treffsikker. Forskerforbundet støtter i prinsippet ordningen, men stiller spørsmål ved hvorvidt dagens innretning representerer god bruk av de samlede offentlige FoU-ressursene. Det stilles få klare kvalitetskrav til prosjektene som finansieres. Det er ingen krav om samarbeid med etablerte forskningsmiljøer eller til kunnskapsdeling. Over tid har forskningsandelen i prosjektene som får støtte sunket. Det er følgelig en stor kontrast mellom SkatteFUNN som rettighetsbasert tilskuddsordning og andre offentlige konkurransearenaer for forskning som kjennetegnes av grundig søknadsbehandling, høye krav til kvalitet og hvor kun en liten andel slipper gjennom nåløyet. I tillegg er annen offentlig finansiering forskning nå som hovedregel underlagt krav om kunnskapsdeling. 

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen: 

• initiere en innstramming av SkatteFUNN for å sikre at ordningen har tydelige krav om kvalitet og bidrar til å fremme samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer.

Instituttsektorens rolle og rammebetingelser (kap. 5) 

Instituttsektoren utgjør en sentral del av det norske forskningssystemet, utfører over 20 % av forskningen i Norge, og dekker alle fagområder. Instituttene spiller en viktig rolle i samfunnsomstillinger, næringslivssamarbeid og kunnskapsleveranse til offentlig sektor. 

Forskerforbundet er positiv til at regjeringen varsler en gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle i forskningssystemet med sikte på å vurdere tiltak som kan styrke oppdragsmarkedet og koblingene mellom næringslivet og forskningsmiljøene med tanke på omstilling og utvikling. Samtidig mener Forskerforbundet at vi vet nok til at det kan iverksettes tiltak for å styrke og bedre utnytte potensialet i instituttsektoren allerede nå. 

Forskningsinstituttene står i en stadig mer krevende konkurransesituasjon. De konkurrerer både med hverandre, UH-sektoren og en stadig mer profesjonalisert konsulentbransje, på både nasjonale og internasjonale arenaer. Sammenliknet med europeiske forskningsinstitutter har norske forskningsinstitutter lavere grunnfinansiering. I tillegg har instituttsektorens inntekter fra næringslivet falt. Dette har ført til en økende avhengighet av finansiering fra offentlige kilder. 

En solid grunnfinansiering er en forutsetning for at instituttene skal tilby resultater av høy kvalitet og relevans. En stabil og solid grunnfinansiering er nødvendig for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapsgrunnlag og infrastruktur for framtidige utfordringer. Grunnbevilgningen bør minimum økes til 20 % (15 % for teknisk-industrielle institutter). Dette vil bidra til å sikre uavhengig forskning, langsiktig kompetansebygging og beredskap for samfunnets kunnskapsbehov. Samtidig bringes norsk instituttsektor på nivå med europeiske samarbeidspartnere.

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen: 

• utforme en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen over en fem-års periode bringes på nivå med tilsvarende institutt i Europa.

Nasjonalt NAV-kontor for internasjonal forskermobilitet (kap. 6)

Et sentralt poeng i systemmeldingen er behovet for å bygge ned barrierer for internasjonal rekruttering. Dette gjelder blant annet utfordringer med arbeids- og oppholdstillatelser for utenlandske stipendiater og postdoktorer etter periodens utløp. 

Kunnskapsproduksjon er i økende grad internasjonal i sin karakter, og mobilitet over landegrensene må gjøres så enkelt som mulig for både ansatte og studenter. Samtidig må inn- og utreisende forskere forholde seg til relativt komplekse regelverk som i liten grad er oversatt til engelsk. 

Det er årlig et betydelig antall inn- og utreisende forskere. I tillegg er det til enhver tid en stor andel utenlandske forskere ved norske virksomheter, særlig innen stipendiat og postdoktorstillinger, som trenger bistand og veiledning i forbindelse med spørsmål om opphold, arbeidstillatelse, pensjon mv. 

Regjeringen foreslår i meldingen å etablere en rekrutteringsenhet som skal formidle og koble nasjonale og internasjonale forskere med virksomheter, og ha en særlig rolle i å bistå internasjonale forskere i rekrutterings- og søknadsprosesser. Det er imidlertid en rekke ulike regelverk som gjelder inn – og utreisende forskere som det ikke er enkelt å navigere i. Forskerforbundet mottar stadig informasjon om tilsynelatende ulikebehandling og feilinformasjon i saker som gjelder oppholdstillatelse, skatt, trygd, pensjon og andre sosiale rettigheter. Det er derfor stort behov for å sikre inn- og utreisende reisende forskere og studenter bedre tilgang til informasjon og smidige ordninger for opphold. 

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen:

• om å opprette et nasjonalt NAV-kontor med ekspertise på tilrettelegging av inn og utreise for forskere. Dette er nødvendig for å sikre likebehandling, mer effektiv saksbehandling og korrekt informasjonsflyt for inn- og utreisende forskere. Et slik kontor vil gi bedre mulighet for å rekruttere og beholde utenlandske forskere og lette situasjonen for utreisende forskere. 

Et mer hensiktsmessig publiseringslandskap (kap. 7)

Regjeringen slår i meldingen fast at målsettingen om full og åpen tilgang til vitenskapelige forskningsresultater ligger fast. Forskerforbundet støtter i prinsippet dette, men mener likevel at man tar for lett på utfordringene som følger med åpen forskning. Utfordringene er godt beskrevet i Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024, og omhandler alt fra forretningsmodeller som stimulerer til volum framfor kvalitet, til røvertidsskrift og papirmøller til en hardt presset referee-ordning. Regjeringen er i meldingen opptatt av at samfunnet må kunne ha tillit til forskningsbasert kunnskap. Da spiller et velfungerende system for vitenskapelig publisering en nøkkelrolle.

Et funksjonelt forskningssystem hvor kunnskap er lett tilgjengelig, må inkludere tiltak som sikrer kvalitet i vitenskapelig publisering, demper publiseringspresset og stimulerer til hensiktsmessig bruk av ressurser. Et absolutt krav må være at alle forskere både har mulighet til å publisere i relevante, kvalitetssikrede kanaler og tilgang til relevant tidsskrifter og annen forskningslitteratur, uavhengig av institusjon- eller sektortilhørighet. Det er ikke tilfelle i dag. 

Det er positivt at regjeringen prioriterer videreutvikling av kanalregisteret. Det er viktig for kvalitetssikring og gir forskerne mulighet til å manøvrere i et stadig mer uoversiktlig publiseringslandskap. Vi er også glad for videreføring av støtteordningen for norskspråklige tidsskrifter i humaniora og samfunnsfag (NÅHST) og for at den vurderes utvidet til å dekke flere fagområder, men skeptiske til å gjøre dette til et språkpolitisk virkemiddel. En utvidelse må bidra til at også internasjonale tidsskrift av høy kvalitet med norsk forankring kan finne hensiktsmessige modeller for å publisere åpent. Eksempler her er PRIO-tidsskriftene eller Norwegian Archaeological Review. 

Forskerforbundet deler målet om å prioritere diamantmodellen i videre arbeid. Dette må skje i tett dialog med fagmiljøene. Forutsigbare rammer er nødvendig for at institusjonene og/eller akademiske felleskap skal kunne drifte tidsskrift. Meldingen viser til at Forskningsrådet er en av flere aktører som har gått sammen om å utvide diamantpubliseringsplattformen ORE (Open Research Europe). Det innebærer at alle norske forskere fra og med 2026 vil få mulighet til å publisere gratis med åpen tilgang på plattformen. Det høres umiddelbart bra ut. Forskerforbundet vil likevel minne om at mange norske fagmiljøer er kritiske til denne løsningen, og at mange foretrekker å beholde egne spesialiserte tidsskrifter som er viktige for fagene. Her stiller vi spørsmål ved om det er tilstrekkelig forankring og dialog med forskerne. 

Forskerforbundet oppfordrer Stortinget til å be regjeringen: 

• i dialog med fagmiljøene sikre et system for vitenskapelig publisering som fremmer kvalitet og tillit innenfor rammen av en bærekraftig publiseringsøkonomi. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no