Bli medlem

Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden

Innledning

Systemmeldingen inneholder gode analyser og flere forslag Forskerforbundet støtter. Norge har et godt utgangspunkt med flere verdensledende forskere og fagmiljø samt velfungerende forskningsinstitusjoner og -miljø. Det må vi bygge videre på. Forskerforbundet er særlig fornøyde med at meldingen slår fast at regjeringen vil verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipp for forskningen. Vi er også glade for at regjeringen vil avvikle språkkravet for stipendiater og postdoktorer. 

Forskerforforbundet mener stortingsbehandlingen må bidra til økt langsiktighet og sikre vitenskapelig kvalitet som bærende prinsipp, og vil i det følgende trekke frem tolv forslag som vil bidra til et bedre forskningssystem. 

Sterkere vektlegging av forskerperspektivet

Forskerne er den viktigste ressursen i forskningssystemet, men omtrent fraværende i meldingen. Forskeryrkets attraktivitet taper terreng. Blant fast vitenskapelig ansatte i universitet- og høyskolesektoren svarer en av tre at de vurdere å forlate akademia eller søker seg aktivt bort. Kun en av fem postdoktorer vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Viktige årsaker er usikkerhet rundt fremtidig arbeid og finansiering, høyt arbeidspress og et lite konkurransedyktig lønnsnivå. 

Forskerne må gis arbeidsbetingelser som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet. Det er nødvendig for å bygge gode fagmiljø, og for å sikre høy kvalitet på forskning og undervisning. Mange er ansatt på eksternt finansierte prosjekter og har jobb kun så lenge de klarer å drive inn eksterne midler. I mange fagområder er forskerne avhengig av å søke eksterne midler for å kunne utføre forskning da det ikke er ressurser til dette innenfor rammen av egen stilling. Dette gjelder ofte selv mindre beløp.

Regjeringen slår fast at målsettingen om åpen tilgang ligger fast, og sier den vil arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang til vitenskapelig resultater. Utfordringene knyttet til dagens publiseringslandskap berøres i liten grad. Målet om et funksjonelt forskningssystem hvor kunnskap er lett tilgjengelig, må inkludere tiltak som sikrer kvalitet i vitenskapelig publisering, demper publiseringspresset og stimulerer til hensiktsmessig bruk av ressurser. 

Forskerforbundet foreslår:

1.   Etabler en nasjonal ordning for småforskmidler som sikrer at ansatte kan forske uten å måtte søke ekstern finansiering. Dette vil bedre vilkårene for forskerne, øke forskningskapasiteten og bidra til å dempe søknadspresset på de nasjonale konkurransearenaene. 

2.   Krev fast ansettelse av, og bedre ivaretakelse av ansatte på ekstern finansiering. Stimuler til ordninger for mellom- eller brofinansiering som sikrer at ansatte kan ta del i ulike prosjekter. Endre reglementet for statlige universiteter og høyskoler slik at avsetninger utover 5 prosent kan benyttes til investering i de ansatte.

3.   Sikre alle forskere tilgang til nødvendig faglitteratur og mulighet til å publisere i relevante, kvalitetssikrede kanaler. 
 

Styrk systemperspektivet

Konkurransen om eksterne midler er skjerpet. Et fallende oppdragsmarked er særlig utfordrende for instituttsektoren. Det er behov for å se nærmere på samarbeid og arbeidsdeling mellom sektorene for å sikre god bruk av både kompetanse og ressurser. Det er ikke hensiktsmessig at stadig flere løper etter de samme pengene. 

Vi etterlyser også sterkere koordinering på departements- og regjeringsnivå. At forskningspolitikken eies av hele regjeringskollegiet, er en forutsetning for å se samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov på tvers. At departementene ivaretar sitt forskningsansvar, er en forutsetning for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Det er per i dag liten sammenheng mellom utgiftspost på statsbudsjettet og tilhørende forskningsfinansiering.

Vedvarende kutt og stramme økonomi i UH-sektoren tvinger institusjonene til å gjennomføre tøffe sparetiltak. Studietilbud legges ned og fagmiljøer forvitrer. Særlig utsatt er utdanninger med få studenter og lav studiepoengproduksjon. Dette ramme bredde og mangfold og svekker den samlede kunnskapsberedskapen. 

Forskerforbundet foreslår:

4.   Iverksett et arbeid for å skape arbeidsdeling og bygge ned hindre for samarbeid mellom forskningssektorene. Dette gir mer forskningskapasitet og hindrer usunn konkurranse. 

5.   Ta initiativ til en forskningsbasert gjennomgang av tidsbruk knyttet til konkurransebaserte tildelinger for å vurdere om alternative finansieringsmodeller kan være mer formålstjenlige.

6.   Styrk og videreutvikle sektorprinsippet ved å stille krav til departementenes FoU-andel og still krav om at standardkontrakten skal benyttes i alle offentlig FoU-oppdrag. 

7.   Be om at det etableres en nasjonal ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud. 
 

Akademisk frihet og vitenskapelig kvalitet som bærende prinsipp

Akademisk frihet er grunnleggende for å sikre samfunnets tillit til forskningsresultater og vitenskapelig kunnskap. Utviklingen internasjonalt gjør enda viktigere å sikre forskningens uavhengighet. Også i Norge er det utfordringer knyttet til press på akademisk frihet, blant annet som følge av usikre karriereløp, økt eksternfinansiering og økt nytteorientering. Det mangler imidlertid konkrete undersøkelser av hvordan forskere i Norge opplever situasjonen. Forskerforbundets tillitsvalgte ved universiteter og høyskoler gir tilbakemelding om at akademisk frihet jevnt over blir godt ivaretatt. Samtidig mener 40% at akademisk frihet er svekket de siste fem årene. Utfordringene er særlig knyttet til autonomi, medvirkning og bevisstgjøring samt rutiner for å ivareta ansatte som utsettes for utilbørlig press eller hets som følge av formidling av forskning og kunnskap.

Kunnskapsutvikling og tillitt til kunnskap avhenger av vitenskapelig kvalitet. Det må være det bærende prinsippet og vi savner et langt sterkere søkelys på dette i systemmeldingen. Systemmeldingen omtaler i svært liten grad betydningen av å bygge gode eller fremragende forskningsmiljø. Ei heller hvordan forskningssystemet på best mulig måte skal kunne styrke grunnforskningen framover. Begge deler er en forutsetning for vitenskapelig kvalitet og vi savner her en mer langsiktig og ambisiøs forskningspolitikk. 

Forskerforbundet foreslår:

8.   Støtt opp om forslaget om grunnlovfesting av den akademiske friheten.

9.   Be om at tilstanden for akademisk frihet sett fra forskernes side kartlegges.

10.   Etablere nasjonale rammer for rapportering og undersøkelse av trakassering og trusler mot forskere og forskning. 

11.   Øk rammene for Forskningsrådets utlysninger til fri forsking og sikre en videreutvikling og styrking av Sentre for fremragende forskning. 
 

Mer kraftfull satsing på forskning

Forskerforbundet er positive til at regjeringen vil se nærmere på de næringsrettede insentivene, med sikte på å sikre samarbeid og kunnskapsdeling, og forutsetter at gjennomgangen inkluderer SkatteFUNN-ordningen. Til den må det stilles krav om samarbeid med forskningsmiljøer som forutsetning for støtte. Forskerforbundet imøteser også en særlig gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle og rammevilkår. En styrket grunnbevilgning er nødvendig for å ivareta fagmiljø og utnytte det innovasjonspotensialet instituttsektoren representerer.  

I tråd med budskapet til Kunnskapsalliansen etterlyser vi en langt kraftigere satsing på kunnskap, forskning og innovasjon.  Danmark, Sverige og Finland har nylig vedtatt satsinger som styrker både de offentlige og private FoU-investeringene. I systemmeldingen omtales kun tiltak for å styrke næringslivets FoU-andel. Norge er fortsatt det landet i Norden som investerer minst i forskning målt som andel av BNP og per innbygger, og risikerer nå å sakke ytterligere akterut. Ambisjonen må være å øke den offentlige andelen til 1,25 %. Det er i tråd med anbefalinger fra EU og ikke minst en forutsetning for å utløse økt forskningsaktivitet i næringslivets regi. 

Forskerforbundet foreslår:

12.   Etabler en forpliktende opptrapping av de offentlige FoU-investeringene til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no