Høringsinnspill – Lov om universiteter og høyskoler
Sammendrag / kortversjon av Forskerforbundets kommentarer til Lov om universiteter og høyskoler (Prop. 126 L (2022–2023)).
Høringsinnspill – Lov om universiteter og høyskoler (Prop. 126 L (2022–2023))
Forskerforbundet har kommentarer til flere av bestemmelsene i forslaget til ny universitets- og høyskolelov. På grunn av de stramme rammene i høringsportalen tar vi her opp kun noen utvalgte bestemmelser. Det er et demokratisk problem at rammen for innspill er så begrenset når det gjelder omfattende og viktige saker. Forskerforbundets innspillsnotat i sin helhet er oversendt komiteen som eget vedlegg.
Til grunn for lovforslaget ligger Aune-utvalget (NOU 2020:3) som særlig ble bedt om å vurdere bestemmelsene om ansettelse og spørsmålet om midlertidighet på bakgrunn av den utstrakte bruken av midlertidig ansettelse i universitets- og høyskolesektoren. Forskerforbundet er derfor opptatt av at komiteen benytter anledningen til å foreta endringer som faktisk bidrar til å redusere adgangen til uønsket midlertidig ansettelse.
11.7 Ansettelse på åremål
Åremålsstillinger med skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse
Fast ansettelse er hovedregelen i norsk arbeidsliv. UH-loven gir imidlertid en egen særregel for kunstfagene med adgang til å ansette i kunstneriske åremål i inntil 12 år fordelt på to åremålsperioder. Dagens praksis viser at adgangen til å ansette i kunstneriske åremål misbrukes og benyttes mange steder mer som en hovedregel enn som et unntak fra hovedregelen om fast ansettelse. Konsekvensen er at en stor andel av de som utdanner fremtidens kunstnere, arkitekter, designere og musikere er midlertidig ansatt etter denne bestemmelsen. Forskerforbundet og Creos nylig gjennomførte medlemsundersøkelse viser at tre av fire kunstfaglig åremålsansatte heller ville hatt fast jobb. Et klart flertall mener at fast ansettelse er bedre for arbeidsmiljøet, undervisningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet.
Departementet skriver selv i lovforslaget at «dagens praksis med så vidt utbredt bruk av åremål er uheldig». Forskerforbundet er derfor svært kritisk til at anledningen ikke benyttes til å stramme inn på adgangen til å ansette midlertidig. Departementets forslag om å begrense åremålsadgangen til én periode innebærer en forverring av situasjonen. Det vil ikke redusere bruken av åremål, men føre til hyppigere utskifting og mindre forutsigbarhet for de åremålsansatte. De ansatte selv ønsker ikke denne løsningen (jf. den nevnte ansattundersøkelsen).
Forskerforbundet anerkjenner behovet for kunne hente inn en «aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå» for en tidsavgrenset periode slik at kunstnerskapet ble opprettholdt, og én spesiell kunstfaglig retning ikke skulle dominere en utdanning over lang tid. Dette behovet lar seg imidlertid løse ved de ordinære bestemmelsene i lovverket. Det kan ansettes fast i full stilling med kunstnerisk utviklingsarbeid som del av arbeidsplikten, i deltidsstilling og fast eller midlertidig i 20% bistilling. Mer kortvarige behov innen undervisning og veiledning vil også kunne sikres gjennom korttidskontrakter som timelærer eller veileder. Dette vil gi økt forutsigbarhet for de ansatte og løse virksomhetenes behov for å hente inn aktivt utøvende kunstnere.
Forskerforbundet foreslår at adgangen til å ansette i kunstneriske åremål oppheves og ikke videreføres i ny lov. Dette innebærer at forslaget til § 7-6 bokstav d slettes.
Lengden på åremål i rekrutteringsstillinger
Forskerforbundet vil berømme regjeringen for forslaget om å endre perioden for postdoktorer fra to til fire år til tre til fire år. Dette vil bety at postdoktorstilingen blir mer forpliktende og at stillingen vil kunne bli brukt mer i samsvar med intensjonen som en reell kvalifiseringsstilling frem til høyere undervisnings- og forskningsstillinger. Dette er et skritt i riktig retning, men er ikke tilstrekkelig. For å gi reell mulighet for kvalifisering frem til førstestillingsnivå må kvalifiseringsperioden settes til fire år. Forslag til endret lovtekst er gjengitt i forbundets innspillsnotat.
Flytte regler om åremål for utdanning- og forskningsstillinger fra forskrift til lov
Forskerforbundet går mot forslaget om å flytte bestemmelser om antall åremålsperioder og lengden på dem fra forskriften til UH-loven. Forskriften er i dag også hjemlet i statsansatteloven og gjelder for alle statlige virksomheter som benytter stillingene. Dersom vilkårene tas ut av forskriften, vil bestemmelsene kun gjelde stipendiatene og postdoktorene i UH-sektoren. Det er svært uheldig og åpner for ulikebehandling og at stillingene kan misbrukes. Forskerforbundet foreslår i tråd med dette at disse bestemmelsene videreføres i forskrift, og ikke flyttes til loven.
11.6 Vikar for valgt eller åremålstilsatt leder ved statlige universiteter og høyskoler
Forslaget om å videreføre reglene i gjeldende §6-5 fjerde ledd, og begrense perioden vikaren kan være midlertidig ansatt til fire år, vil svekke vikarenes forutsigbarhet og rettigheter dersom vikarbehovet vedvarer. Det er nødvendig å endre lovteksten slik at det tydelig fremkommer at vikaren gis rett til å fortsette dersom lederen fortsetter i en ny åremålsperiode. Dette fordi det ikke uten saklig grunn er adgang til å erstatte en midlertidig med en annen. Forslag til endret lovtekst er gjengitt i forbundets innspillsnotat.
11.4 Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling
Forskerforbundet støtter forslaget om å videreføre dagens § 6-5 andre ledd om muligheten til å ansette midlertidig i en lavere stilling, men støtter ikke forslaget om å begrense ansettelsesperioden til ett år. For å sikre de ansattes rettigheter og forutsigbarhet dersom behovet for videre ansettelse er til stede etter ett år, foreslås følgende tillegg til § 7-3 som nytt andre ledd: «Dersom behovet for videre ansettelse er til stede etter ett år, og det fortsatt ikke har meldt seg kvalifisert søker, forlenges den midlertidige ansettelsen inntil kvalifisert søker har meldt seg.»
11.3 Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
Aune-utvalget foreslo at «Det skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger eller andre prøver, med mindre det er åpenbart unødvendig» (NOU 2020:3). Et flertall av høringsinstansene støttet dette. I dagens lov heter det at det kan gjennomføres intervju. Forslaget til ny lov har tatt ut alle henvisninger til intervju. For å sikre ryddige ansettelsesprosesser og bidra til at den best kvalifiserte ansettes er det helt nødvendig å styrke loven på dette punktet. Det vil også minske faren for feilansettelser. Forslag til endret lovtekst er gjengitt i forbundets innspillsnotat.
8.2 Styret
Forskerforbundet er svært kritisk til forslaget om at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd, jf. § 4-1 femte ledd. Hele 33 høringsinstanser, hvorav 22 universiteter og høyskoler, gikk mot forslaget. Bare seks høringsinstanser støttet forslaget som for øvrig også er i strid med regjeringens tillitsreform. Den institusjonelle autonomien er avgjørende for at universitetene og høyskolene skal fylle sitt samfunnsoppdrag. Universitetene og høyskolene er de beste til å vurdere hvordan virksomhetene skal organiseres for å gi best mulig utdanning og forskning innenfor gjeldende budsjett. § 4-1 femte ledd må derfor strykes.
8.3 Styrets sammensetting
Høsten 2023 har 13 av 21 statlige høyskoler og universiteter ansatt rektor og ekstern styreleder, mens 8 har valgt rektor som styreleder. Det er gode argumenter for både valgt og ansatt rektor. Forskerforbundet mener likevel ordningen med valgt rektor er å foretrekke fordi valg av rektor som henter sin legitimitet nedenfra, på en bedre måte ivaretar institusjonenes autonomi og fagstyre. Det vises her til mindretallets begrunnelse i Aune-utvalget som drøfter dette og konkluderte med at valgt rektor som styreleder best støtter opp under samfunnsoppdraget til universitetene og høyskolene. Forslag til endret lovtekst er gjengitt i forbundets innspillsnotat.