Endringer i reglene om å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning

Høringssvar til forslag til endringer i reglene om å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning  

Forskerforbundet viser til departementets forslag til varige endringer i dagpengeordningen. Forskerforbundet det er riktig og positivt at mulighetene til å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning med de foreslåtte begrensningene, foreslås gjort varige. Det følger naturlig av den vekt som nå tillegges etter- og videreutdanning, behovet for faglig påfyll og omskolering, og regjeringens målsetting om at «ingen skal gå ut på dato». Vi støtter derfor de regelendringene som foreslås, men mener disse må tydeliggjøres slik at det er klart at de også omfatter doktorgradskandidater. Dette begrunnes nærmere under.

Forskerforbundet har i gjentatte henvendelser bedt om en dagpengeordning som inkluderer doktorgradskandidater som står uten arbeid etter å ha vært ansatt i over tre år, men ikke har avsluttet sin forskerutdanning ved å levere doktoravhandling til bedømmelse. Saken er blitt presentert for og diskutert med Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet flere ganger og er spilt fram og tilbake mellom departementene uten å ha funnet sin endelige løsning, så langt vi vet.

Doktorgradskandidater som av ulike grunner ikke leverer sin doktoravhandling innen utløpet av ansettelsesperioden som stipendiater, blir av Nav normalt vurdert som under utdanning og dermed ikke berettiget til dagpenger, med mindre de frasier seg veiledning, plassen på forskerutdanningsprogrammet og oppgir alt arbeid med avhandlingen. Forskerforbundet ba derfor om at doktorgradskandidater i denne situasjonen skulle bli inkludert i ordningen i forbindelse med den midlertidige endringen i dagpengeforskriften, hvor det som følge av koronapandemien ble åpnet for at man kunne kombinere jobbsøking og studier for permitterte og oppsagte (jfr. brev datert 27/4 2020). Selv om Kunnskapsdepartementets svar (20/888-190) på henvendelsen peker i motsatt retning, virker det som Nav er kommet til den konklusjon at doktorgradskandidater er omfattet av ordningen. På Navs hjemmesider er «arbeid med doktorgradsavhandling» spesifikt nevnt blant de som er under utdanning og faller inn under ordningen. Forskerforbundet mener at det er god grunn til å videreføre denne midlertidige ordningen i den permanente forskriften.

Forskerforbundet mener det er urimelig og samfunnsøkonomisk uklokt at doktorgradskandidater som arbeider med avhandlingen på fritiden og ellers oppfyller vilkårene om å være reelle arbeidssøkere, ikke skal kunne ha rett til dagpenger. I høringsnotatet refereres det til flere punkter og argumenter, som Forskerforbundet vil knytte kommentarer til.

«Lovens hovedregel har også bakgrunn i at de fleste må finansiere utdanning med studielån eller egne midler, og at det da kan virke urimelig dersom det i stor grad tillates at arbeidssøkere får finansiert utdanningen sin gjennom dagpenger.»

For doktorgradskandidater er dette ikke en aktuell problemstilling, da de ikke kvalifiserer til studielån og dessuten kommer fra en betalt utdanningsstilling. Vi legger til grunn at doktorgradskandidater vil være aktive jobbsøkere og disponible for arbeidsmarkedet og kun vil arbeide med avhandlingen på egen fritid.

«Folketrygdloven § 4-6 første ledd annet punktum åpner for at det i forskrift kan gis unntak fra hovedregelen om at dagpenger ikke kan kombineres med utdanning når det gjelder:
- utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid
- utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid»

Forskerforbundet vil påpeke at det å fullføre en avhandling nettopp er arbeid som lar seg utføre utenfor normal arbeidstid, på vedkommendes fritid.

«Dagpengeforskriften § 4-3 annet ledd bokstav b gir de som har startet utdanning eller opplæring mens de var i fullt arbeid før ledigheten, en viss adgang til å fortsette et slikt studieløp i dagpengeperioden. Helt ledige og helt eller delvis permitterte som har startet en utdanning minst seks måneder før ledigheten eller permitteringen, kan fortsette med den påbegynte utdanningen i inntil seks måneder uten at det stilles krav om minst 50 % redusert studieprogresjon. For denne gruppen tillates også utdanning på dagtid i mer enn ti dager per semester, men det er fortsatt et krav at utdanningen er lagt opp slik at den kan kombineres med fulltidsjobb på dagtid.

Unntaket er begrunnet med at disse dagpengesøkerne gjennom å ha startet en utdanning eller opplæring mens de var i fullt arbeid, har vist at det opplegget de har påbegynt, var mulig å kombinere med fulltidsarbeid. De har dermed vist at de vil kunne kombinere det å være reell arbeidssøker på fulltid med det påbegynte studieopplegget. De er derfor gitt en adgang til å fortsette eller fullføre studieopplegget i en periode på maksimalt seks måneder. Dersom studieopplegget ikke er avsluttet innen denne perioden, må det avbrytes dersom dagpengeretten skal bestå.»

Forskerforbundet vil hevde at dette nettopp gjelder doktorgradskandidatene, da de i sin stilling har kombinert utdanning og arbeid, men fordi dette er snakk om utdanningsstillinger har ikke ASD og Nav normalt oppfattet det slik. Skulle en doktorgradskandidat imidlertid bekle en annen stilling – f.eks. som rådgiver eller universitetslektor – for en kortere periode etter stipendiatstillingen, og samtidig arbeidet med doktoravhandlingen på fritiden, vil vedkommende utvilsomt ha kombinert denne «utdanningen» med vanlig arbeid og være kvalifisert etter forskriften. Avhandlingsarbeid har i liten grad krav til fast progresjon og lar seg derfor normalt gjennomføre kombinert med jobbsøking eller annet arbeid.

Forskerforbundet foreslår en utvidelse av ny § 4-3d (utdanning på høyskole eller universitet) i høringsnotatets forslag til ny dagpengeforskrift, slik at det framkommer at påbegynt doktorgradsarbeid ikke må avsluttes helt for å få fritak fra hovedregelen, så lenge det utføres utenfor ordinær arbeidstid og er avsluttet f.eks. i løpet av seks måneder. Forslag til ordlyd:

Medlemmer hvor utdanningen/opplæringen har inngått som en del av stillingen (eks. utdanningsstillinger) kan fullføre utdanningen under forutsetning av at nødvendige arbeidskrav kan gjennomføres utenom ordinær arbeidstid og innen fristen av seks måneder.

Til slutt heter det også i ASDs høringsnotat: «Det trekkes også fram at opplæring og utdanning i dagpengeperioden kan fortrenge arbeidssøkeraktivitet og forsinke overgangen til arbeid.». For doktorgradsgruppa vil det normalt være motsatt, dette er kandidater med stor arbeidsevne som vil søke jobber aktivt, men som ikke vil være kvalifisert for store deler av arbeidsmarkedet innen forskning og høyere utdanning ved at de ikke har fullført doktorgraden. Ved å hindres i å kunne kombinere arbeidssøking på dagtid og avhandlingsarbeid på fritiden med dagpenger, vil denne gruppa tvinges til å velge mellom å få fullført doktorgraden eller ha penger til livsopphold. Dette vil slå uheldig ut og favorisere personer som er godt økonomisk stilt og kan bære en periode uten livsopphold.

Forskerforbundet synes det er på høy tid at regjeringen finner en løsning og en egnet dagpengeordning for denne gruppa, og ber om at de inkluderes i forskriftens unntak for å kunne kombinere utdanning og dagpenger. Dette vil være en god start i det videre arbeidet med en helhetlig rekrutteringsstrategi for sektoren. Forskerforbundet deltar gjerne med innspill og videre dialog med sikte på å etablere en god ordning for gruppen.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær