Svar fra Venstre

1.

Hvordan bør Norge trappe opp forskningsinnsatsen?

Venstre vil fortsatt jobbe for å nå det nasjonale målet om å bruke minst 3 % av BNP på forskning før 2020. Det handler om å styrke den frie grunnforskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, men hovedutfordringen i Norge er at næringslivet ikke har høy nok forskningsinnsats sammenliknet med våre naboland. Vi vil inspirere bedrifter til å satse mer på egen forskning og utvikling – det har vi blant annet gjort gjennom en betydelig styrking av skatteFUNN-ordningen hvor det gis skattefradrag for utviklingskostnader som er gjort i bedrifter. Denne ordningen bør utvides. Et annet viktig virkemiddel for Venstre er å forenkle dagens ordning for patentregistrering og tilrettelegge for kommersialisering av forskning. Bedrifter bør samarbeide tett med forskningsinstitusjoner. Mange norske bedrifter og forskningsmiljøer opererer internasjonalt. Derfor er det viktig å legge til rette for utenlandsk kompetanse, investeringer og næringsutvikling i Norge. Samtidig må norske forskere stimuleres til internasjonal deltakelse. Som målrettede tiltak i den offentlige sektoren vil Venstre prioritere å satse på miljøer som er eller kan bli verdensledende innenfor sitt fagfelt og videreutvikle ordningene med blant annet sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

2.

Hva bør gjøres for å sikre rekrutteringen til forskning og akademia?

Det er viktig at forskere har gode arbeidsvilkår – i dag mister akademia noen av de beste hodene blant annet fordi det er for mye bruk av midlertidige stillinger og dårlige lønnsvilkår. Venstre vil utarbeide nye og forpliktende opptrappingsplaner for rekrutteringsstillinger som stipendiater og postdoktorer. I tillegg vil Venstre også satse på ordningen for yngre fremragende forskere (YFF), øke finansieringen av internasjonal nettverksbygging og utenlandsopphold for unge forskere og rekruttere aktivt i egen PhD/post.doc–populasjon til faste forsknings- og universitetsstillinger. Ordningen med nærings-PhD og nærings-post.doc må også styrkes, og vi mener at det bør være mulig med fast ansettelse i vitenskapelig stilling selv om man forsker i et eksternt finansiert forskningsprosjekt.

3.

Hvordan sørge for at midlertidigheten i akademia kommer ned mot gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig?

Venstre vil redusere muligheten for bruk av midlertidige ansettelser. Situasjonen i dag er for eksempel til hinder for at unge i akademia får etablert seg i boligmarkedet. Venstre har nylig fått gjennomslag for en maksgrense på tre år for midlertidige ansettelser for statlige ansatte i den nye loven for statsansatte (den tidligere tjenestemannsloven). Venstre har i inneværende periode arbeidet for en samordnet maksgrense for midlertidige ansettelser på to år i både statlig, privat og kommunal sektor, og kommer til å arbeide videre med dette. Hensikten er å redusere andelen midlertidig ansatte i det offentlige – inkludert universitets- og høyskolesektoren. Forskriftene til den nye loven har vært ute på høring, og det er viktig at denne intensjonen ivaretas i forskriften. Vi skal følge nøye med på hvordan disse endringene påvirker bruken av midlertidig ansatte, og gjøre justeringer om det er nødvendig. Venstre tok initiativ til at loven skal evalueres med dette for øyet etter to år, og det stilte Stortinget seg bak. Venstre mener at hele stipendiatperioden burde medregnes når lengden på stillingen vurderes opp mot kriteriene i loven, slik at man får ned de lange periodene med midlertidig ansettelse.

4.

Hva mener dere bør gjøres for å styrke den akademiske friheten og forskernes uavhengighet?

Akademisk frihet handler om å verne om uavhengig forskning og formidling gjennom loven, men det handler også om holdningene våre til bruk og formidling av forskning. Derfor var Forskerforbundets initiativ til Forskerløftet og oppmerksomheten rundt dette viktig for å gjøre politikere bevisst på bruken av forskning i valgkampen.

For Venstre er forskning og utdanning de viktigste byggesteinene i et kunnskapssamfunn og de viktigste virkemidlene for å løse sentrale samfunnsutfordringer. Venstre har en ideologisk tilnærming til at forskningen bør være mest mulig fri. Staten vil alltid ha en interesse av å styre både forskning og sivilsamfunn inn på bestemte områder for å oppnå sine mål, men forskningspolitikk skal ikke først og fremst være instrumentell. Det handler om forskningens iboende og avgjørende rolle i samfunnsutviklingen. Den frie forskningen er dessuten forskningsinstitusjonenes største fortrinn når de skal rekruttere de beste forskerne fra inn og utland. Venstre vil at mest mulig av forskningen i Norge skal publiseres og formidles i åpne kanaler og at den finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer. Det betyr at Norges Forskningsråd bør få en større frihet til å bruke offentlig bevilgede midler. Venstre vil også styrke den frie grunnforskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og satse på aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer.

5.

Hvordan sikre både nødvendig bredde og spiss i norsk forskning?

Sentralt i arbeidet med å sikre forskningens langsiktige karakter ligger å bedre de økonomiske rammene for forsknings- og utdanningsinstitusjonene og en stabil, beregnelig finansiering av forskning, både privat og offentlig. Det handler også om å styrke den frie forskningen gjennom frie bevilgninger, åpne forskningsprogrammer og noe mindre detaljstyring fra ulike departementer på de områdene som pekes ut som viktige satsingsområder. Samtidig er det viktig, i samråd med sektoren, å spisse virkemidlene for å dyrke fram flere fremragende forskningsmiljøer som kan bli verdensledende innen sitt fagfelt. Det vil både styrke spisskompetansen og ha ringvirkninger for breddeforskningen. Blant de tiltakene Venstre vil fremme for å bedre langsiktigheten, sikre stabile rammer og øke den faglige bredden er:
-  styrke den frie grunnforskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter
-  videreutvikle ordningene med sentre for fremragende forskning (SFF), sentre for forskningsdrevet innovasjon(SFI), samt NCE-ene (Norwegian Center of Expertise)
-  øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av bygningsmasse
-  bedre SkatteFUNN-ordningen for å stimulere næringslivets forsknings- og utviklingsinnsats.
-  utvide gaveforsterkningsordningen for private og ideelle gaver til forskning.