Svar fra SV

1.

Hvordan bør Norge trappe opp forskningsinnsatsen?

SV vil trappe opp forskningen i Norge gjennom økte bevilgninger, og sørge for at institusjonene har nødvendig handlingsrom til å satse på frie og forskerinitierte prosjekter. Vi vil legge til rette for mer forskerstyrt og mindre konkurransebasert forskning. Dette vil vi gjøre ved å øke basis-/grunnbevilgningene til universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene, at en større del av de statlige forskningsmidlene skal gå direkte til institusjonene. SV har som mål at den samlede norske forskningsinnsatsen som andel av brutto nasjonalprodukt skal økes til det samme som andre industriland. Norge er et land som er rikt på naturressurser og kunnskap. Disse fortrinnene må brukes til å utvikle ny klimavennlig teknologi. SV vil utarbeide en nasjonal strategi for grønn industriutvikling med egne program og næringssatsinger innen sektorer der Norge har gode forutsetninger for å lykkes. SV vil styrke skatteFunn-ordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter.

2.

Hva bør gjøres for å sikre rekrutteringen til forskning og akademia?

SV vil ha faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Det viktigste virkemiddelet for å gjøre forskerkarrieren attraktiv er å redusere andelen midlertidighet i akademia. Dersom unge talenter kan se for seg en trygg og forutsigbar karriere som forsker, vil dette stimulere flere til å ta forskerutdanning i stedet for å søke seg til andre, mer forutsigbare, yrker. Det bør vurderes om frigjorte stillinger skal bli utlyst som førsteamanuensis i stedet for professor. SV vil styrke forskningsrekrutteringen gjennom å bedre kjønnsbalansen og legge bedre til rette for yngre forskeres karrieremuligheter, blant annet ved å styrke finansieringsordningene knyttet til internasjonal mobilitet som blant annet også må ta høyde for kostnader for barnefamilier. Det er også viktig at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gis gode basisbevilgninger og økt handlingsrom og tillit. Økt rekruttering til forskning og akademia handler om god og demokratisk styring av institusjonene. Vi mener rektor skal som hovedregel velges, ikke ansettes. Valg av ledere på lavere nivå og partssammensatte organer skal gjeninnføres. Eksterne styremedlemmer skal velges fra et langt bredere sjikt av samfunnet enn i dag og de ansatte skal ha styreflertall.

3.

Hvordan sørge for at midlertidigheten i akademia kommer ned mot gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig?

Bruken av midlertidige stillinger i akademia må reduseres. Vi mener det er gode muligheter for å få flere faste jobber ved å gjøre om midlertidige stillinger som i dag brukes for å dekke permanente undervisningsbehov, som for eksempel timelærerstillinger, midlertidige universitetslektorstillinger og andre midlertidige undervisningsstillinger. Dagens incentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt midlertidighet og svekker de ansattes arbeidsvilkår. Vi mener derfor at grunnbevilgningene må økes og vi vil endre finansieringssystemet slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver.

4.

Hva mener dere bør gjøres for å styrke den akademiske friheten og forskernes uavhengighet?

Et finansieringssystem som i økende grad bidrar til økt konkurranse om ressursene, og en bidrags- og oppdragsforskning som i hovedsak er finansiert gjennom midlertidige prosjektmidler, skaper usikkerhet knyttet til framtidig finansiering og gjør at forskerstillingene i hovedsak tilsettes midlertidig. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig og truer den akademiske friheten. SV vil derfor øke grunnbevilgningene og legge til rette for en forskerstyrt og mindre konkurransebasert forskning. Vi vil også arbeide for å redusere bruken av midlertidige tilsettinger og bruk av prestasjonsbaserte indikatorer på individnivå. SV mener prinsipielt at tellekantsystemet for forskning i sin nåværende form bør avvikles. Vi vil dessuten arbeide for at forsknings- og utviklingsresultater i størst mulig grad publiseres i åpne og tilgjengelige tidsskrifter, og at alle kliniske studier skal registreres og de fullstendige metodene og resultatene skal publiseres. I denne regjeringsperioden har vi sett tegn til statsråder som vil begrense den frie forskningen, som da Per Sandberg omtalte fiskeriforskere som «mørke motkrefter». Den akademiske friheten kommer ikke av seg selv, og derfor er det avgjørende at politikere ikke sprer usikkerhet om forskningsfunn på den måten som Sandberg har gjort de siste årene.

5.

Hvordan sikre både nødvendig bredde og spiss i norsk forskning?

Forskningens langsiktige karakter må være en avgjørende premiss i politikkutviklingen, og for å sikre forskning som ingen ennå etterspør, må den nasjonale forskningspolitikken gi rom for åpenhet, systematisk samarbeid og langsiktighet i alle sektorer. I tillegg til å verne om den akademiske friheten i høyere utdanning og forskning, mener SV derfor at økt samarbeid mellom samfunnet, utdanningen og forskningen er viktig for utvikle ny teknologi og nødvendig kompetanse som framtidens samfunn- og arbeidsliv har behov for. Vi vil legge til rette for mer forskningsbasert utviklingsarbeid i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer på den ene sida, og offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunnet på den andre. Nytenkning og utvikling sikres ved rekruttering av nye studenter og forskere både nasjonalt og internasjonalt, samt ved sterkere involvering av mennesker fra samfunns- og næringsliv forøvrig. Derfor mener SV det også er viktig å styrke arbeidsplassen som forsknings-, utviklings- og innovasjonsarena. Dette vil bidra til økt relevans, økt nytte og trekke flere med.