Svar fra MDG

Forskerforbundets spørsmål til partiene foran stortingsvalget 2017: Svar fra Miljøpartiet De Grønne.

1.

Hvordan bør Norge trappe opp forskningsinnsatsen?

De Grønne ønsker å trappe opp forskningsinnsatsen med tre hovedgrep: For det første bør vi øke andelen av bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren som er grunnbevilgning, og denne grunnbevilgningen bør økes. For det andre bør det offentlige i større grad ta i bruk rammeavtaler for å bestille forskning av høy faglig kvalitet som ivaretar forskernes akademiske frihet. For det tredje bør vi gi en større grunnstøtte til instituttsektoren, med vekt på de instituttene som bidrar med kompetanse og kunnskap for bærekraftig utvikling. Til sammen øker vi i De Grønne satsningen på forskning med over en milliard i vårt alternative statsbudsjett på denne måten, og oppretter samtidig 2000 nye studieplasser.

2.

Hva bør gjøres for å sikre rekrutteringen til forskning og akademia?

En del av akademias natur er midlertidigheten i stillingene. Selv om det historisk har vært på denne måten, mener vi i De Grønne at det ikke må være sånn for alltid. En kultur for faste stillinger i akademia krever bidrag fra oss som er politikere, men også et holdningsarbeid hos arbeidsgiverne. Så tror vi at økt forutsigbarhet med større langsiktighet i bevilgningene til sektoren gir trygghet for både institutter og UH-sektoren til å kunne ansette arbeidstakere fast. En annen grunn til at mange yngre forskere ikke vil anbefale sin karriere til andre er presset som dagens tellekantsystem for finansiering legger opp til. Vi i De Grønne ønsker et finansieringssystem for sektoren som belønner annen samfunnsnyttig aktivitet, som f.eks. god forskningsformidling som populariserer og tilgjengeliggjør god vitenskap.

3.

Hvordan sørge for at midlertidigheten i akademia kommer ned mot gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig?

Se svar over om midlertidighet. Det er viktig for sektorens rekruttering og helsa til de som jobber i sektoren i dag at vi har en holdningsendring på feltet. Det er sektorens egen oppgave. Politikerne kan bidra til en kultur for faste stillinger ved å sikre forutsigbarhet, langsiktighet og stabilitet i finansieringen. Et institutt som leverer forskning av god kvalitet år etter år skal ikke måtte føle seg usikre på om de får grunnstøtte mange år fram i tid. Her må myndighetene i større grad inngå forpliktende avtaler med lang tidshorisont.

4.

Hva mener dere bør gjøres for å styrke den akademiske friheten og forskernes uavhengighet?

Akademisk frihet handler også om holdninger. Den akademiske friheten er en hjørnestein i det liberale demokratiet på samme måte som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. For at et moderne, liberalt demokrati skal fungere må vi holde sannhet høyt. Det fordrer at vi har respekt for den faglige autonomien til forskerne som jobber med å avdekke sannheter på ulike måter. Politikerne kan også bidra til dette ved å ikke detaljstyre forskerne gjennom spesifikke oppdragsavtaler som legger føringer på metodebruk og lignende, men i større grad bruker romslige rammeavtaler som gir forskerne frihet til å forske. Vi tror heller ikke dagens finansieringssystem bidrar til akademisk frihet, ved at vi i for stor grad har rigget akademia ensidig for høyest mulig «produksjon».

5.

Hvordan sikre både nødvendig bredde og spiss i norsk forskning?

Dette er store spørsmål uten enkle svar, som vi må jobbe kontinuerlig med, både gjennom visjoner for sektoren og samfunnet, og gjennom det daglige arbeidet med forskningspolitikk. Noen av De Grønnes svar har vi gitt her: Økt grunnbevilgning, langsiktig finansiering, holdningsskapende arbeid, faste stillinger, rammeavtaler, god forskningsformidling, mindre tellekant og press på produksjon etc. Vi vil også trekke fram Open Access-publisering og økt samarbeid på tvers av institusjoner og fag. Til slutt vil vi også understreke forskningens nøkkelrolle i det grønne skiftet. Det grønne skiftet handler om mer enn bare å justere dagens system. Det krever en fundamental endring i hvordan vi forholder oss til klodens ressurser. Vi vet lite om hvor verden vil være om 20-30 år, men det vi vet er at det er kunnskap som vil ta oss dit.