Svar fra KrF

Forskerforbundets spørsmål til partiene foran stortingsvalget 2017: Svar fra Kristelig Folkeparti.

1.

Hvordan bør Norge trappe opp forskningsinnsatsen?

KrF mener at de samlede forskningsinvesteringene må ligge på 3 % av BNP innen 2030 og vil ha en årlig opptrappingsplan for å nå dette målet. For å nå dette målet er det særlig forskningen i regi av næringslivet som må økes. KrF vil stimulere til innovasjon og utvikling ved å styrke Forskningsrådets ordninger, herunder BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) og SkatteFUNN. Vi vil styrke SkatteFUNN-ordningen gjennom å øke beløpsgrensene og inkludere flere bedriftstyper (enkeltpersonforetak og delt ansvar) i ordningen. Andre tiltak KrF vil bruke for å øke forskningsinnsatsen i næringslivet er direkte finansiering av prosjekter, gaveforsterkningsordning, gaveprofessorater, sikring av nødvendig investeringskapital i verifiseringsfasen og økt bruk av offentlige og industrielle utviklingskontrakter.

2.

Hva bør gjøres for å sikre rekrutteringen til forskning og akademia?

Høyere utdanning og forskning er en bærebjelke for å kunne møte fremtidens utfordringer med gode løsninger. Et viktig poeng er at vi må jobbe videre med å redusere bruken av midlertidige stillinger i staten, slik at flere som arbeider som forskere får større trygghet for jobben. Det er også viktig å bedre samhandlingen mellom grunnforskning, anvendt forskning, forskerutdanningen og næringslivet. Det kan gjøre det enda mer utviklende og interessant å arbeide som forsker.

3.

Hvordan sørge for at midlertidigheten i akademia kommer ned mot gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig?

Formålet med de nye reglene for midlertidig ansettelse i staten er at bruken skal reduseres betydelig. KrF var derfor med å sikre at effekten av nye regler for midlertidige ansettelser i staten skal evalueres etter to års virketid, og at resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem for Stortinget på egnet måte. Vi ønsker redusert bruk av midlertidighet i offentlig sektor, og særlig i staten må bruken ned.

4.

Hva mener dere bør gjøres for å styrke den akademiske friheten og forskernes uavhengighet?

KrF mener at en større andel av forskningen bør være frie midler og at grunnforskningens andel må styrkes. Det er ofte i den frie delen av forskningen at begynnelsen til nye næringer og fremtidsløsninger oppstår. Så er det også viktig at politikere ikke forsøker å styre forskningen eller bruke resultater selektivt for å tåkelegge eller fordreie debatten. Særlig er dette viktig nå i en tid hvor vi ser at toneangivende politikere i ulike land nærmest fnyser av forskning og kunnskap, snakker om vitenskapelige eksperter på en nedsettende måte og avfeier behovet for fakta og helhetlige resonnementer i det politiske ordskiftet.

5.

Hvordan sikre både nødvendig bredde og spiss i norsk forskning?

KrF mener det er viktig med brede programmer, samt at Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og Enova får tilstrekkelige handlingsrom til å tilby det som næringslivet etterspør. Samtidig er det noen områder hvor Norge har naturlige forutsetninger og kunnskaper. KrF mener at hovedregelen med brede programmer ikke er til hinder for spesialiserte programmer innen enkeltnæringer og områder for å realisere potensialet som finnes. KrF mener det er viktig at klyngeprogrammene styrkes og at det utarbeides en strategi for næringsklynger i Norge.

KrF mener også at en større andel av forskningen bør være frie midler og at grunnforskningens andel må styrkes. Det er ofte i den frie delen av forskningen at begynnelsen til nye næringer og fremtidsløsninger oppstår.