Svar fra Høyre

1.

Hvordan bør Norge trappe opp forskningsinnsatsen?

Forskning og høyere utdanning er blant Høyres og regjeringens viktigste satsingsområder. Norsk næringsliv vil ikke kunne være billigst, men vi kan være best. Et moderne samfunn trenger gode utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer for å utvikle seg i riktig retning. Å satse på kunnskap er det smarteste vi gjør for å ta norsk økonomi gjennom den omstillingen vi går gjennom nå, og for å møte et arbeidsliv i stadig endring. Derfor har vi i hele perioden prioritert investeringer i FoU slik at vi for første gang i historien har oppnådd målet om at offentlige investeringer i FoU utgjør 1 % av BNP (1,07% i 2017). Aldri før har FoU-utgiftene utgjort en større andel av statsbudsjettet, i følge NIFU. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2419327

I neste stortingsperiode vil Høyre:

• Styrke den offentlige forskningsinnsatsen ytterligere for å nå målet om at de totale forskningsinvesteringene skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent bør utgjøres av privatfinansiert forskning. I den omstillingsfasen vi nå er inne i, vil vi øke offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25% av BNP.
• Bruke minst 1 milliard til muliggjørende teknologi de neste fire årene.
• Gjøre forskning mer lønnsomt for bedriftene gjennom å bedre Skattefunn-ordningen. Staten skal ta en del av regningen for bedrifter som investerer i FoU.
• Mer samarbeid mellom forskningsrådet og næringslivet gjennom styrking av BIA (brukerstyrt innovasjonsarena).
• Mer forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).
• Bidra til klimakutt gjennom mer forskning på miljøvennlig energi (FME).
• Styrke etterspørselen og bruken av forskning.
• Flere doktorgradsstipendiater.
• Forskning skal bidra til flere jobber gjennom mer kommersialisering av forskning.
• Skape miljøer i verdensklasse (Sentre for fremragende forskning, Globale Centres of Expertise, Muliggjørende teknologier som IKT, bio-, nano-, avansert produksjon).
• Etablere et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen for å fremme utdannelse og forskning av høy kvalitet og relevans på tvers av alle samfunnssektorer.

2.

Hva bør gjøres for å sikre rekrutteringen til forskning og akademia?

Det viktigste er å sørge for god og forutsigbar vekst i bevilgningene til FoU, slik Høyre har sørget for de siste årene og som vi vil fortsette med, jf spm 1. Høyre vil fortsette å sette høyere utdanning og forskning høyt på prioriteringslisten. I denne stortingsperioden har vi i hvert budsjett styrket investeringene og gjort strukturelle endringer for å bedre kvaliteten og rammevilkårene til universitetene og høyskolene. Det arbeidet vil vi fortsette. Vi har også gjort endringer i lovverket for å redusere midlertidigheten ved universiteter og høyskoler, gjennom for eksempel redusere tidsperioden for når en midlertidig ansatt har sterkt stillingsvern fra fire til tre år. Og vi har innført en forsøksordning med såkalte innstegsstillinger, for å nevne noe . Høyres mål er å gjøre det attraktivt å velge en karriere som forsker.

3.

Hvordan sørge for at midlertidigheten i akademia kommer ned mot gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig?

Høyre mener det fortsatt er for høy andel midlertidighet i UH-sektoren. Derfor har vi endret loven for statens ansatte, slik at andelen av midlertidig ansatte skal gå ned. Reduksjonen av tidsperioden før en midlertidig ansatt kan krever sterkt stillingsvern fra fire til tre år vil sørge for betydelig høyere andel faste ansettelser i årene som kommer. Høyre vil fortsette å arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor, inkludert på universiteter og høyskoler.

4.

Hva mener dere bør gjøres for å styrke den akademiske friheten og forskernes uavhengighet?

Akademisk frihet har sterk lovbeskyttelse i Norge. Det viser også internasjonal sammenligning utført av European association of Universities. (EUA).Høyre vil fortsette regjeringens satsinger for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og øke forskningsinnsatsen. Høyre vil sikre uavhengige institusjoner og unngå detaljstyring av universitetene og høyskolene. Høyre har for eksempel lagt frem og fått vedtatt ny lov om organisering av forskningsetisk arbeid.

5.

Hvordan sikre både nødvendig bredde og spiss i norsk forskning?

Regjeringen har for første gang i historien lagt frem en langtidsplan for høyere utdanning og forskning der de langsiktige prioriteringene ligger fast. Langtidsplanen skal rulleres jevnlig og legger grunnlaget for ar man sikrer et godt samspill mellom tematiske satsinger og gode grunnforskningsmiljøer som ivaretar kunnskapsbehovet for en fremtid vi ikke vet hva innebærer. Høyre gikk i 2013 til valg på å løfte politikken for høyere utdanning og forskning. Det løftet har vi holdt. I neste periode vil vi fortsette å føre en langsiktig satsing på forskning og høyere utdanning, slik Høyre har prioritert i regjering. Høyre følger også opp områdegjennomgangen av Forskningsrådet, som peker på muligheter for ytterglirere satsing på kvalitet og åpnere utlysninger. Utdypning fines i langtidsplanen for forskning, meldingen om kvalitet i høyere utdanning og i humaniorameldingen, for å nevne noe.