Av Forskerforbundets opphavsrettsutvalg, oktober 2011.

Den som skriver en bok eller artikkel, holder en forelesning, komponerer musikk, lager et bilde m.m, har opphavsrett til dette.
Idéer og kunnskap er fri. Ingen har opphavsrett til forskningsresultater, i betydning den (nye) kunnskap som er resultat av forskningsarbeidet.
Opphavsretten gir opphavsmannen enerett til å fremstille eksemplar av sitt verk og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

 

1. Gjengivelse av andres verk

  • Opphavsmannen har krav på å bli navngitt. Verket kan ikke gjengis på en måte som er krenkende for opphavsmannen eller verket.
  • Det er tillatt å fremstille eksemplar til privat bruk.
  • Verk kan vises og fremføres i undervisning.
  • Det kan siteres fra verk. I vitenskapelige verk som ikke er av allmennopplysende karakter (populærfremstillinger) kan det tas inn offentliggjorte bilder.
  • Det kan fritt lenkes til verk som er gjort (lovlig) tilgjengelig på nettet.

2. Avtaler med rettighetsorganisasjoner (Kopinor, Norwaco)

Innenfor rammen av avtalene med Kopinor kan det fremstilles eksemplar til bruk i undervisningen. I praksis kan man fremstille de eksemplar som er nødvendig for vanlig auditoriums-/klasseromsundervisning. Innenfor rammen av Kopinor-avtalen kan det også fremstilles kompendier.

Innenfor rammen av Kopinor-avtalen kan det lages elektroniske kompendier som gjøres tilgjengelig for studenter i lukkede systemer som Fronter m.m. Dette omfatter ikke film og musikk.

Innenfor rammen av Norwaco-avtalen kan man vise fjernsynsprogram for studenter.

Heller ikke avtalene med Kopinor, Norwaco eller andre tilsvarende organisasjoner gir rett til å gjøre verk tilgjengelig utenom undervisningen.

I praksis kan det bety at det kan være en opphavsrettskrenkelse å gjøre et opptak av en forelesning tilgjengelig på nettet – avhengig av hva som presenteres under forelesningen.

3. Tilgjengelighet for allmennheten

Dersom man ønsker å gjøre materiale, for eksempel video fra en forelesning, allment tilgjengelig via internett eller på annen måte, vil dette innebære at det gjøres tilgjengelig for allmennheten.

De lovbestemmelser som tillater fremføring m.m. i undervisning omfatter ikke en rett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten utenom undervisningssituasjonen.

4. Overdragelse av rettigheter

Rettigheter kan helt eller delvis overdras. Det er viktig å skille mellom en fullstendig overdragelse der man gir fra seg rådighet over eget verk, og tillatelser hvor andre (på nærmere angitte vilkår) kan utnytte ens verk, uten at opphavsmannens rett innskrenkes. Videre om en tillatelse er eksklusiv eller ikke. Ved en forlagsavtale vil man typisk gi forlaget en eksklusiv tillatelse slik at man ikke kan publisere samme bok/artikkel flere steder.

Rettigheter går over til arbeidsgiver i den grad det er rimelig og nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.

For vitenskapelig ansatte vil det aldri generelt være nødvendig at arbeidsgiver overtar rettigheter til faglige arbeider på måter som begrenser den ansattes egen utnyttelse av dette. I enkeltprosjekter kan forholdene stille seg annerledes, men det må i så fall avtales særskilt for det enkelte prosjekt.

 

Hvis man gir arbeidsgiver tillatelse til å utnytte ens verk må den enkelte ansatte sikres faglig kontroll. En tillatelse må kunne trekkes tilbake om man for eksempel mener at det aktuelle arbeidet ikke lenger er tilstrekkelig oppdatert.

Det finnes et rikt utvalg av bilder, musikk m.m. som opphavsmannen tillater brukt mer eller mindre fritt. Trenger man en illustrasjon, bakgrunnsmusikk m.m., bør man søke i dette utvalget.

5. Open Access m.m.

Det er opphavsmannen selv som bestemmer om verket skal publiseres i open access-kanaler eller med såkalte Creative Commons-lisenser som innenfor definerte rammer, gir brukerne rett til å benytte verket uten å måte inngå egne avtaler med opphavsmannen.