På den ene siden virker det som om «alle» er enige om at vi skal satse mer på forskning og høyere utdanning i dette landet. Det er ikke bare budskapet fra Kunnskapsalliansen, alliansen av ni organisasjoner som Forskerforbundet tok initiativ til, og som regelmessig argumenterer for hvorfor Norge må få til et taktskifte i investeringene til forskning og utvikling. Det gjelder både offentlig og privat.

På NHO-konferansen – skal man tro mediedekningen – var det først og fremst forskning og innovasjon det dreide seg om. Og så å si alle partiene på Stortinget var i valgkampen enige om at Norge ikke kan fortsette å være et land som er like avhengig av eksport av råvarer i framtiden.

På den andre siden er de politiske signalene tydelige. Regjeringen mener at «taket er nådd», eller at det ble nådd allerede i 2019, på nivået «før pandemien». Regjeringen er riktignok opptatt av at de private investeringene i FoU (forskning og utvikling) må opp, men signaliserer samtidig at vi ikke kan forvente noen vekst i finansieringen verken til universiteter og høgskoler eller til forskningsinstitutt i årene framover. Vi har allerede mistet et par tusen årsverk i universitets- og høgskolesektoren, og vår forhandlingsavdeling rapporterer om at det akkurat nå pågår omstillingsprosesser i flere titalls virksomheter der vi har medlemmer.

Kort sagt: Organiser deg, snakk med gode folk, og pust med magen.

For realistisk innstilte forskere er det med andre ord fornuftig å innstille seg på omstillinger, nedbemanninger og tilhørende tilbud om sluttpakker.

Og hva gjør man egentlig dersom man plutselig en dag våkner til en e-post med beskjed om at ledelsen har funnet ut at det må omstilles og nedbemannes, og at ansatte skal tilbys sluttpakker? Eller at det innkalles til allmøte med samme melding?

Vi har tre råd:

1. Sørg for at du er organisert! Når dette skjer, kommer du til å trenge noen som kan forklare hvilke rettigheter du har, og hvordan prosessene skal skje i henhold til lov og avtaleverk. Du trenger kort sagt tilgang til tillitsvalgte og jurister som kjenner de lovene og avtalene som gjelder for din arbeidsplass.

2. Husk at sluttpakker kan få store konsekvenser for deg, og at det skal være en frivillig ordning! Ikke signer på noe som helst før du har rådført deg med tillitsvalgte. Ta kontakt så tidlig som mulig, og les gjerne informasjonen som ligger på Forskerforbundets nettsider.

3. Husk at du har tiden på din side! Tilbud om sluttpakker blir ofte gitt med ekstremt korte frister. Pust med magen, og gi beskjed til arbeidsgiveren om at du ikke kan ta stilling til tilbudet før du har fått rådført deg. Jevnt over er det ikke slik at de som signerer først, får de beste tilbudene. Husk også at arbeidsgiverne plikter å ivareta de ansatte, og at de løper en risiko ved å tilby sluttpakker – de kan miste mye kompetanse.

Kort sagt: Organiser deg, snakk med gode folk, og pust med magen.