Post Jeløya

Halvøya utenfor Moss forbindes gjerne med vakre strender, kulturlandskap med herregårder og et moderne kunstgalleri. Etter midten av januar i år er øynavnet også blitt en del av et nyord i norsk: Jeløya-plattformen (av enkelte sågar skrevet uten bindestrek). Plattformen er som kjent grunnlagsdokumentet for den utvidede regjeringen.

Nybø

Forskerforbundet uttalte seg positivt avventende til plattformen da den ble presentert. Den inneholder mye «stimulere», «styrke» og «legge til rette for», og – som ventelig var – mindre av konkrete satsninger. Men den er nå i ferd med å bli tatt i bruk, i det minste på det diskursive nivået. For eksempel har vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister i Stortingets spørretime sagt at hun ønsker å se på tilknytningsformen som universitetene og høyskolene har i dag, for å se «om det er ting vi kan gjøre for å styrke autonomien». Hun sikter til den noe overraskende formuleringen fra Jeløya der det heter at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner».

Foretaksmodellen ble dømt nord og ned da den ble foreslått av det såkalte Ryssdal-utvalget i 2003, og den endte i en skuff. Enkelte rektorer ved de største institusjonene mener imidlertid at dagens modell gir for liten fleksibilitet knyttet til budsjetter, lån og eiendomsforvaltning. Det må tas på alvor. Men disse utfordringer kan løses på andre måter enn ved å skyve akademia til tilknytningsformer utenfor staten.

Politikere, institusjonsledere, ansatte og studenter deler nok alle et intenst ønske om å verne om akademias autonomi.  Det kommer ofte urovekkende signaler om at forskningens frihet er under press. Forskerforbundet har tatt til orde overfor statsråd Nybøs forgjenger at den nå ti år gamle loven om akademisk frihet bør evalueres. Det kan virke som om tiden er inne. 

Skei Grande

Av andre elementer i Jeløya-plattformen merket vi oss at regjeringen vil styrke museenes forsknings- og formidlingskompetanse. Derfor forventer vi også at forskning vil få en sentral plass i den nye kulturmeldingen som statsråd Skei Grande nå arbeider med. På innspillskonferansen i begynnelsen av februar var vi representanter fra over sytti institusjoner som alle fikk våre tre minutter til å løfte blikket mot det viktige i fremtidens norske kulturliv. At Forskerforbundet holdt åpningsinnlegget (etter statsrådens velkomsttale), tolket vi som et signal på at Skei Grande hadde merket seg vår tilfredshet over at forskningen nå skulle løftes i en sektor som har slitt med å forplikte seg i den retning. Men ganske snart oppdaget jeg at innleggene ikke var sortert etter tema, men etter talernes etternavn. I nyere tid plasseres den doble «a» stadig oftere som først i alfabetet, og ikke lenger bakerst sammen med «a med ring». Dermed selvsagt intet sagt om statsrådens holdning.

Mæland

I sitt åpningsinnlegg bad Skei Grande oss innledningsvis om «å puste med magen». Grunnen til dette overraskende imperativ var at den nye kommunal- og moderniseringsminister dagen før hadde mottatt en rapport fra et såkalt ekspertutvalg som hadde vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Blant annet ble det foreslått at en del statlige kulturinstitusjoner skulle overføres til fylkene. Dette ble ikke umiddelbart tolket som et sektorstyrkende virkemiddel, ei heller som et løft for museumsforskningen. Vi får avvente kulturmeldingen, og ser samtidig med spenning på hvordan regjeringen samordner sine ulike ideer.

Jeløya-plattformen tar til orde for en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Da er det – blant mye annet – grunn til å håpe på en fortsatt styrking av den såkalte ph.d. i offentlig sektor. Men Jeløya-plattformen lover i tillegg ikke mindre enn tretten andre stortingsmeldinger (om jeg har regnet riktig). Vi får avgjort en jobb å gjøre med innimellom å etterspørre meldingenes status hos de forskjellige statsrådene.