Med blikket vendt innover

«Det er på tide å innføre skolepenger for utenlandske studenter i Norge», skrev daværende nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, i en kronikk på NRK Ytring i mars 2017. «Utenlandske studenter kommer ikke hit fordi de vil lære noe om Norge, fordi kvaliteten ved lærestedene våre er gode, fordi vi som samfunn har noe å tilføre. De kommer hit fordi det er gratis», hevdet han, og tok til orde for å erstatte gratisprinsippet med en stipendordning for studenter fra utviklingsland – finansiert over bistandsbudsjettet.

«Moes forslag vil simpelthen være et dødsstøt for internasjonaliseringen av norsk utdanning», skrev daværende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen på NRK Ytring. Nåværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik tok den gang også avstand fra Borten Moes forslag i et innlegg på ABC Nyheter: «Det er […] en norm at når et land innfører skolepenger for én gruppe blir det i løpet av kort tid også innført avgift for nasjonale studenter. Ved å etablere en innkrevingsordning setter vi hele prinsippet om gratis utdanning i Norge på spill.» Borten Moes forslag fikk ikke flertall på Senterpartiets landsmøte samme vår, og kom heller ikke inn i regjeringserklæringen fire år etter. Begge steder slås det ettertrykkelig fast at høyere utdanning i Norge skal være gratis – også for internasjonale studenter.

Utenlandske studenter forsvinner

Men Borten Moe vant til slutt. Gratisprinsippet falt med Borten Moe som statsråd, og regjeringen varslet nylig en stipendordning for 200 heldige studenter, finansiert over bistandsbudsjettet. Sjelden har en politiker fått så stort gjennomslag – til tross for standpunktet i hans eget parti, til tross for plattformen til hans egen regjering, og til tross for massiv motstand fra en nesten samstemt kunnskapssektor. Borten Moe kuppet gratisprinsippet.

Vår oppfordring til Sandra Borch er klar: Løft blikket og åpne vinduet mot verden.

Med høstsemesteret godt i gang ved landets læresteder, ser vi resultatet av Borten Moes kupp. Bare 332 studenter fra land utenfor EU og EØS starter på nasjonale gradsstudier ved norske universiteter og høgskoler i høst. I fjor var tallet 1533. Norges handelshøyskole har 90 prosent færre utenlandske studenter på sitt masterprogram etter at regjeringen innførte studieavgift. NTNU og UiT Norges arktiske universitet melder om avlyste opptak som følge av få internasjonale studenter. I tillegg kommer betydelige administrasjonsutgifter knyttet til den nye studieavgiften. Nord universitet har regnet ut at avgiften medfører et helt ekstra årsverk til administrasjon.

En vending mot det nasjonale

Er innføringen av skolepenger for internasjonale studenter et rent sparetiltak, eller føyer det seg også inn i et større politisk mønster? I statsbudsjettet for 2023 kom regjeringen med flere kutt som innebar mindre internasjonal utveksling og samarbeid innenfor høyere utdanning. I tillegg til innføringen av skolepenger, ble stipendandelen for norske studenter som studerer utenfor Norden redusert, og det ble kuttet i flere programmer som fremmer internasjonalt kunnskapssamarbeid og utviklingsforskning. Blant mye annet kom det kutt i forskningsprogrammet NORGLOBAL som støtter forskning på utviklingstematikk i det globale sør. Rett før sommerferien i år fikk så universiteter og høyskoler et uventet brev om at den annonserte utlysningen gjennom Partnerskapsprogram for Globalt Akademisk Samarbeid (NORPART), et program som støtter langsiktig akademisk samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utvalgte partnerland i det globale sør, var frosset. Nylig foreslo så regjeringen et rigid påbud om norskopplæring for alle utenlandske stipendiater og postdoktorer.

Regjeringen nedprioriterer det globale, og dyrker det regionale og det nasjonale. Men forskningen er ikke regional. Den er internasjonal.

Våre medlemmer vet dette. De har blikket vendt mot verden. Det må man hvis målet er forskning, utdanning og kunnskapsarbeid av topp kvalitet. Norge er et lite land som trenger internasjonale impulser og erfaringer, internasjonalt samarbeid og globale nettverk. Uansett om du arbeider i Oslo eller på Nesna.

Løft blikket

Vår oppfordring til Sandra Borch er klar: Løft blikket og åpne vinduet mot verden.

Stipendordningen hun og Anne Beathe Tvinnereim nylig la fram, er et lite plaster på et stort sår. Det beste for norsk høyere utdanning, vil være å gjenreise gratisprinsippet. Det minste regjeringen bør gjøre, er å utvide stipendordningen til et skikkelig format. Og å legge forslaget om rigide språkkrav for unge, utenlandske forskere i skuffen.