Med barometre til frokost

Vi som befinner oss innenfor det et vittig hode har kalt for konferanseutsatt sektor, kan ikke unngå å bli godt vant med den ekspanderende genren frokostseminar. Hver eneste uke florerer det med tilbud fra alle kanter av organisasjonslivet. Genren er effektiv, men krevende: Oppmøte er før klokken åtte om morgenen – til gjengjeld er man gjerne på gaten igjen til halv ti, med en følelse av både å ha blitt faglig oppdatert på et eller annet viktig tema og at nesten en hel arbeidsdag ligger urørt foran en.

En typisk anledning for et frokostseminar er når en eller annen nyskrevet forskningsrapport skal lanseres. Så også en mandag i januar i år, da NOKUT presenterte sin underviserundersøkelse, og der jeg hadde gleden av å delta i paneldebatten.

Det grunnleggende møtet

Det såkalte Studiebarometeret, som måler studenttilfredsheten i de ulike studiene, er blitt et vel etablert virkemiddel i det man kaller kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Forskerforbundet har ofte kommentert det paradoksale i at man jevnlig har hatt studiekvalitetsdiskusjoner mellom institusjonsledere, politikere, NOKUT og studentene, uten at vi som de facto gjør jobben har deltatt. Det er derfor svært gledelig at vi nå har fått et fullskala underviserbarometer (etter at NOKUT i fjor presenterte en mindre såkalt pilot).

Rapporten er godt skrevet, og den treffer oss allerede i åpningssetningen: «utdanningskvalitet skapes i første rekke i møtet mellom underviserne og studentene». Ja, nettopp; det er dette møtet vi er så opptatte av å få til best mulig.

Vi er ikke misfornøyde

Gjennomgående viser undersøkelsen at underviserne er godt fornøyde både med innholdet i utdanningene og med det læringsutbytte studentene sitter igjen med. Dette samsvarer nokså bra med hva studiebarometeret også viser. Det er oppløftende at studenter og undervisere på mange områder vurderer situasjonen nokså likt.

Underviserbarometeret slår hull på noen veletablerte, fastlåste myter (noe vi kommenterte også i fjor under pilotpresentasjonen). Underviserne ønsker å bruke mer tid på undervisningen – det er altså ikke slik at vi helst vil stenge oss inne på (celle)kontorene våre og utelukkende konsentrere oss om forskningen. Man ønsker mer kollegialt samarbeid om undervisningen, og man vil gjerne gjøre mer bruk av ulike studentaktive undervisningsformer. Man ønsker mer lederstøtte og mer undervisningsledelse. At dette etterspørres er positivt. Holdningen er ikke (lenger): «ikke legg deg opp i undervisningen min». Men disse intensjonene om «mer» har selvsagt også en ressursside det er vår oppgave som fagforening å minne kontinuerlig om.

I paneldebatten kunne prorektor ved NTNU, Anne Borg, fortelle at man der hadde bygd om enkelte, gamle undervisningslokaler for å kunne tilby andre undervisningsformer enn de tradisjonelle auditorieforelesningene (som i parentes bemerket selvsagt fremdeles har sin grunnleggende verdi). Dette gav meg anledning til å sparke ballen videre til kunnskapsminister Røe Isaksen: Når nå langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal revideres, så må det fremkomme en forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering av bygg i UH-sektoren. Dette har vært både sagt og lovet i flere tidligere runder.

De skuffede

Helt siden antikken har undervisere uttrykt skuffelse over studentenes forkunnskaper. Så også i underviserbarometret; underviserne i barnehagelærerutdanningene er blant dem som tydeligst melder fra om studenters manglende forkunnskaper. Men det kan jo tenkes at en barnehagelærerstudent møter opp med forventinger til studiet som ikke samsvarer med det studiet har tenkt å tilby? Problemet kan løses enten ved ekstra forkurs i fag der kunnskaper fra videregående ikke ansees som tilstrekkelige. Og en gjensidig forventningsavklaring i forkant kan også være på sin plass. Uansett må vi forvente at neste underviserbarometer om tre år viser at man har fått bukt med problemet.

Når dette leses, har jeg atter et frokostseminar bak meg – om studiebarometret denne gang.