I Norge har vi fredsplikt – enn så lenge?

I Norge har vi få arbeidskonflikter. Potensielle konflikter løses ved forhandlingsbordet og med avtalte tvisteordninger. Slik har det ikke alltid vært.

Mellomkrigstiden var preget av uro og konflikter mellom bedriftseiere og arbeidere. Konfliktene var som konflikter flest uproduktive og utarmende. Partene så behovet for å rydde opp, og resultatet ble at LO og NHO i 1935 signerte den første hovedavtalen, ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov».

Hovedavtalen, og senere avtaler i ulike tariffområder, regulerer partsforholdet i arbeidslivet. Avtaleverket omhandler organisasjonsrett, fredsplikt, forhandlingsrett og tvisteløsninger og fastslår prinsippet om at partene møtes som likeverdige. Selv om forhandlingene starter med ulike krav og perspektiver, er det enighet om at vi har felles ansvar for å stå sammen om resultatet når protokollen er signert.

Medbestemmelsesbarometeret

Medbestemmelsesbarometeret er et prosjekt i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med Forskerforbundet og fire andre fagforbund som oppdragsgivere. Barometeret måler hvordan nye styrings- og ledelsesmekanismer påvirker de demokratiske prosessene som norsk arbeidsliv bygger på.

Norsk arbeidsliv er i en omstilling som preges av nye prinsipper for styring og ledelse av offentlige virksomheter. Vi beveger oss fra personorientert ledelse (direkte og dialogbasert) mot systemorientert styring (kontroll og regulering) (AFI, FOU-resultat 2019:03).

Ved siden av Medbestemmelsesbarometer har Forskerforbundet med AFIs hjelp gjennomført et medbestemmelsesbarometer rettet mot medlemmer i det statlige tariffområdet. Begge barometrene viser at ansattes plass i beslutningsprosessene svekkes. Så mange som 57 prosent av Forskerforbundets medlemmer mener norsk arbeidsliv har utviklet seg i en mer autoritær retning. Dette må sees i sammenheng med at ledelse har blitt mer kontroll- og reguleringsorientert.

Forskerforbundets medlemmer har lang utdanning og er relativt stabil arbeidskraft som kjenner virksomheten sin godt. Da er det paradoksalt at mer enn halvparten av dem, 52 prosent, svarer at de har liten eller ingen innflytelse på styring og organisering av virksomheten.

Kommunal- og arbeidsdepartementet (KMD) har nedsatt et Arbeidsgiverråd bestående av 15 ledere fra store og små statlige virksomheter. Arbeidstakersiden er ikke representert i utvalget. Det er forunderlig at KMD, når de skal belyse «bedriftsdemokratiet» i staten, gjør det uten å lytte til hva de ansattes representanter tenker om dette. KMD bryter med intensjonen i hovedavtalen i staten og varsler et hardere klima i norsk arbeidsliv som gjør retrett fra demokratisk tankesett.

Det er fristende å sitere Christian Grimsgaard, Legeforeningen, som under lanseringen av Medbestemmelsesbarometeret 2018 uttrykte: «Det er vanskelig å bygge gode samfunn hvis mistillit er grunnsteinen.»

Fredsplikt eller gule vester?

Fredsplikten innebærer at partene plikter å avstå fra arbeidskamp i tariffperioden og hindrer uregulerte streiker og andre sanksjonsformer. Representativ medbestemmelse gir partene i stedet et felles ansvar for å komme fram til løsninger som støtter opp om virksomhetenes mål. Partene møtes ved samme bord, med felles ansvar og lik verdi.

Kontrasten til dette finner vi nær oss. I Frankrike regjerer for eksempel de «gule vestene». Det er et folkeopprør som lammer deler av arbeidslivet, skaper usikkerhet, lovløse tilstander og voldelige reaksjoner. I Frankrike er kun ti prosent av arbeidstakerne organisert, og partsavtaler lik de vi har i Norge, eksisterer ikke.

Hovedavtalen fra 1935 står på UNESCOs liste over norsk kulturarv. Det er en kulturarv vi stolt viser fram og som vi må verne om. Vi må velge å gi oss tid ved forhandlingsbordet framfor å iføre oss gule vester og kaste stein. Det forutsetter imidlertid at begge partene ser verdien av fredsplikten, og at vi møtes som likeverdige parter.