Godteposer og moderasjon

– Vi kan ikke ta sjansen på at frontfagene åpner godteposen, sånn at alle kan komme og forsyne seg.
Det var budskapet fra Stein Lier-Hansen, leder av Norsk Industri, ved inngangen til det utsatte hovedoppgjøret i juni i fjor.

– Vi trenger egentlig å forhandle lønnen ned, fortsatte han.

To uker senere var Lier-Hansen nok en gang ute for å belære norske arbeidstakere.
– Det er først og fremst privat sektor som har tatt støyten under koronapandemien. Noen har sågar fått lov til å jobbe hjemme i en så stor grad at de har rukket å pusse opp både hus og hytter. Vi har jo nesten gått tom for trykkimpregnerte terrassebord.

Slik ser altså virkeligheten ut fra terrassen på Næringslivets Hus.
Men dette er langt fra virkeligheten på universiteter og høyskoler, sykehus, forskningsinstitutter, arkiv, bibliotek og museer.

Den faktiske virkelighetsbeskrivelsen

Forskerforbundets medlemmer har ikke brukt fjoråret på å bygge terrasser. De har kastet seg rundt for å sikre studenter et forsvarlig studietilbud, gjort alt de kan for å sikre befolkningen tilgang til museer, arkiver og biblioteker på nye måter, tatt imot permitteringsvarsler på hardt pressede forskningsinstitutter, og deltatt i dugnaden på norske sykehus. Koronaundersøkelser viser at våre medlemmer har jobbet langt utover normalarbeidsdagen, uten å bli kompensert. De har strukket seg lang og lengre enn langt for å hjelpe samfunnet gjennom pandemien. Og de har attpåtil vist moderasjon.

De siste tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at lønnsveksten i staten i fjor var på 1,8 prosent, og 1,75 i helseforetakene. Industribedriftene i NHO, derimot, hadde en lønnsvekst på 2,25 prosent, varehandelen på 3,5. Langt over prisveksten, og enda lenger over frontfaget på 1,7 prosent som legger rammen for alle.

Disse tallene hindret likevel ikke NHO-sjef Ole Erik Almlid i å nylig gå ut med et krav om at yrkene i offentlig sektor bør få reallønnsnedgang i vårens lønnsoppgjør.

Slik bidrar han til å svekke tilliten til, og oppslutningen om, frontfagsmodellen.

Frontfagsmodellen

Noen tror at frontfagsmodellen ensidig skal sikre de konkurranseutsatte næringene i privat sektor. Dette målet er viktig, men like viktig er det at ordningen skal sikre likeverdig lønn og likeverdige muligheter for rekruttering til både offentlig og privat sektor.

Faktisk så er det slik at ingen av disse sektorene kan eksistere uavhengig av den andre. Et konkurransedyktig næringsliv er helt avhengig av at offentlig sektor har god kapasitet og gode tjenester. Offentlig sektor er på sin side avhengig av at det finnes et næringsliv som bidrar til økonomi, varer og tjenester. Under pandemien har vi sett denne avhengigheten tydeligere enn noen gang.

Offentlig sektor gir verdiskaping

Verdiskapingen i offentlig sektor er like avgjørende for et velfungerende samfunn som verdiskapingen i det private. Å sette likhetstegn mellom verdiskaping og inntekter i privat sektor, blir meningsløst i et samfunnsperspektiv.

Det kan ikke være slik at du skaper verdier hvis du selger et produkt i varehandelen, men ikke hvis du gjennom grunnforskning legger grunnlaget for framtidens produksjon. Industrien er for eksempel helt avhengig av forskning -ikke minst legemiddelindustrien. En stor amerikansk studie fra 2018, viste at åtte av ti av de «mest skjellsettende» legemidlene i USA mellom 1985 og 2009 kom fra grunnforskning.

Hvis noen skulle være i tvil: Forskerforbundets medlemmer skaper verdier.

Året vi har bak oss har vist hvor avhengig samfunnet er av utdanningsyrkene i offentlig sektor. Hvilken krise som møter oss neste gang, vet vi ikke. Men vi vet at sterke offentlige tjenester med høyt kompetente ansatte vil være helt avgjørende da også. Vårens lønnsoppgjør må anerkjenne den viktige jobben disse ansatte gjør. Både den ekstraordinære innsatsen som er lagt ned under pandemien, og den innsatsen som skal legges ned i framtiden.

En ting er sikkert: I vårens oppgjør er ensidig moderasjon helt uaktuelt. Vi skal ha vår del av godteposen.