Det nærmer seg

Forskerforbundets representantskap skal samles på Gardermoen, et par uker etter utgivelsesdatoen for dette nummeret. Blant annet skal delegatene vedta forbundets budsjett og arbeidsprogram for neste treårsperiode. Dessuten skal det velges ny leder og øvrige styrerepresentanter. (Jeg går av ved kommende årsskifte – etter seks år som leder.)

Talerstolen

Dagsorden og sakspapirer er for lengst sendt ut. Jeg håper delegatene til representantskapet i de kommende ukene bruker rikelig tid i sine lokallag på å gjennomgå sakskartet og dokumentene. Målet må være at vi på Gardermoen får til diskusjoner, innspill og forslag som best mulig gjenspeiler våre medlemmers synspunkter, og som kan brytes mot hverandre.

Det er en krevende øvelse i forkant å engasjere enkeltmedlemmene; sakene er mange og komplekse og kan i utgangspunktet synes å ligge langt fra den enkeltes hverdag. Delegater fra mindre lokallag kan dessuten føle avmakt over kjøttvektprinsippet som innebærer at man har én stemme per yrkesaktivt medlem. Å gå på talerstolen på vegne av en håndfull medlemmer gir nok en annen følelse enn den man får med et firesifret antall bak seg. Men alle delegater har uansett det samme ansvar for å få frem synspunktene til dem de representerer. Og som jeg har sagt så mange ganger: Heterogeniteten i Forskerforbundets medlemsmasse er vår styrke. Vi organiserer kunnskapsarbeidere i et utall av yrkesgrupper i ulike virksomhetstyper og i ulike tariffområder, og vi målbærer et bredt og moderne kunnskapssyn som erkjennes som viktig og relevant i dagens samfunn. Intet mindre.

Det sykliske

Den overordnede saksgangen ligger fast: På det treårige representantskapsmøtet vedtas et arbeidsprogram. Deretter velges leder og øvrige medlemmer av hovedstyret. Sammen har de i oppdrag å sette det vedtatte programmet ut i livet. På det påfølgende representantskapsmøtet legger så hovedstyret frem sin rapport hvor det skal fremgå hvorvidt det har lykkes i å realisere programmet. Før man deretter vedtar nytt program, velger ny leder og hovedstyre etc. ad infinitum.

Hovedstyrets beretning 2016–2018 er på drøye femti sider, men frykt ikke: Noe er av tabellarisk art. Blant annet vil den interesserte leser finne en cirka fire siders overveldende liste med «høringsuttalelser og innspill». Toppåret var 2016 med 33 høringer, foreløpig i år ligger vi på cirka 20.

Innholdsmessig dreier det seg oftest om innspill til ulike stortingskomiteer og departement: alt fra uttalelse om forslag til ny forskrift om rammeplan for femårig samisk grunnskoleutdanning, til kommentarer til statsbudsjett og til ny lov om statens ansatte.

Lokalkompetansen

Det er avgjørende at Forskerforbundet får innspill fra lokallag og fagpolitiske foreninger som sitter på detaljkunnskap, som vi ikke kjenner på sentralt nivå. Jeg vet at det er krevende der ute; lokale tillitsvalgte har gjerne mer enn nok med å sikre sine medlemmer korrekt lønn og anstendige arbeidsbetingelser. Men kommunikasjonen mellom sentralt og lokalt nivå er avgjørende for en videre dynamisk politikkutforming: Så gi ikke opp der ute!

Forskerforbundets innspill er av verdi: Ofte gjenfinner vi våre argumenter i det som blir vedtatt nasjonal politikk. At det for eksempel kom et eget kapittel om ABM-sektoren i den nå av Stortinget vedtatte humanioramelding, bidro Forskerforbundet vesentlig til.

Offisielle skriftstykker er selvsagt ikke vårt eneste verktøy. Argumentasjonsrekkene kan også gjentas under deltagelse i ulike debatter så vel som i punktdemonstrasjoner. I dagliglivet skjer det dessuten et ikke ubetydelig påvirkningsarbeid i de talløse mingle-situasjoner man som forbundsleder opptrer i.

Skal man bli hørt, fordres det at potensielle lyttere fatter interesse for det man fremfører. I vår verdiplattform (som forteller hvem vi er, og hva vi står for) heter det at Forskerforbundet skal opptre etterrettelig, ansvarsfullt og tydelig i alle sammenhenger. Tydelig og etterrettelig argumentasjon er nettopp en av Forskerforbundets mange styrker.