Det beste i livet er gratis

Norge er et av de siste landene i Europa hvor høyere utdanning er gratis. Gratisprinsippet er en del av grunnmuren i det norske utdanningssystemet og helt avgjørende for utdanningseksplosjonen de siste tiårene. Det er en utdanningspolitisk målsetting i Norge at utdanning skal være tilgjengelig for alle innbyggere, uavhengig av alder, kjønn, bosted og økonomisk og sosial situasjon. At høyere utdanning er gratis, bidrar til sosial mobilitet, mangfold i utdanningene, og et høykompetent arbeidsliv. I tillegg er gratisprinsippet et demokratisk prinsipp: Kunnskap gir makt, og størrelsen på lommeboka til foreldrene dine skal ikke avgjøre om du kan tilegne deg den kunnskapen.

Alt som kan sies om gratisprinsippet for norske studenter, kan også sies om viktigheten av tilgang til høyere utdanning for studenter i fattige land. At unge mennesker i fattige land får muligheten til å studere, bidrar til utvikling og demokrati.

Og at noen av dem får muligheten til å studere her i trygge Norge, er et av de beste bidragene vi kan gi i arbeidet for internasjonal solidaritet og utvikling. I tillegg er det bra for oss. Norsk høyere utdanning blir rikere på ideer, erfaringer og perspektiver med studenter fra hele verden på campus. Et akademia uten internasjonale studenter, er et fattigere akademia.

Alt dette er det som nå står på spill, når regjeringen vil innføre skolepenger for studenter fra utenfor EU/EØS. For internasjonale studenter utenfor EU kommer det til å koste mellom 130 000 til 500 000 kroner årlig å studere ved NTNU eller Universitetet i Oslo. Du trenger ikke være økonomiprofessor for å forstå hva det vil si for mangfoldet ved våre utdanningsinstitusjoner.

Forslaget om skolepenger er usolidarisk, uklokt og urettferdig. I tillegg er det elendig utredet. I et åpent brev til Kunnskapsdepartementet måtte derfor 21 rektorer ved statlige universiteter og høyskoler denne våren gi beskjed om at de ikke er klare for å innføre skolepenger for internasjonale studenter. De ber om en utsettelse på ett eller to år, fordi forslaget ikke er konsekvensutredet og fordi de praktiske utfordringene er store.

Utsettelse

Nylig ble det klart at heller ikke Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget klarte å behandle lovforslaget. Også de måtte be om utsettelse. «Utsettelsen av saken om skolepenger gjør det fullstendig urealistisk å gjennomføre gjeldende prosesser på en ordentlig måte før studiestart», skrev tidligere NMBU-rektor Curt Rice. Og har selvsagt rett.

Om saken er avgjort når du leser dette, vites ikke. Uansett vil prosessen fram mot vedtak ha vært sterkt kritikkverdig. For det første fordi viktige lovendringer i kunnskapssektoren må være kunnskapsbaserte. Det krever konsekvensutredninger og grundige prosesser, stikk i strid med veien fram mot skolepenger. For det andre fordi en samlet sektor advarer mot lovendringen. Studenter, rektorer og fagorganisasjoner står sammen i kravet om fortsatt tilgang til høyere utdanning for studenter fra fattige land. Uten at regjeringen lytter.

Løftebrudd

For det tredje er innføringen av skolepenger et klokkeklart løftebrudd – både mot regjeringserklæringen og mot regjeringspartienes partiprogrammer. I regjeringserklæringen står det samme som i Arbeiderpartiets program: «Høgare utdanning i Noreg skal være gratis, òg for internasjonale studenter.» — I trange tider har dette vært et valg regjeringen har gjort.

Kompromisser blir gjort når det er harde prioriteringer. Dette er et område der Arbeiderpartiets primære politikk har tapt, sa Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Lise Selnes til avisa Khrono. Spørsmålet er: Hvem er det egentlig som har vunnet?

Vi som jobber i forskning, vet hva internasjonalisering betyr. Internasjonalt samarbeid er ikke bare en trivelig verdi vi kan trekke fram i festtaler. Det er en konkret forutsetning for toppforskning og vitenskapelige gjennombrudd. Samarbeid på tvers av landegrenser, internasjonale nettverk og økt mangfold i forskning og høyere utdanning, bidrar til høyere kvalitet.

Det er kanskje derfor jeg blir så oppgitt og opprørt over forsøket på å stenge studenter fra fattige land ute fra norsk høyere utdanning. Min innstendige oppfordring til partiene på Stortinget er: Det er ingen skam å snu.