Aktuelle saker

Når jeg som forbundsleder holder innlegg rundt om i organisasjonen, er det gjerne under vignetten «aktuelle saker fra Forskerforbundet sentralt»: samme tittel gjennom fem drøye år, men – heldigvis for oss alle – med ulikt innhold. Jeg tar gjerne utgangspunkt i noe jeg har vært med på de siste dagene og bygger opp et innlegg rundt det. Kommentarer til ulike medier om dagsaktuelle saker er selvsagt også ferskvare, men i bunnen ligger Forskerforbundets vedtatte politikk som mer eller mindre møysommelig er bygget opp over tid.

Skrift versus lesning

Vi har blitt så vant med «on-line»-virkeligheten at det nå nesten kjennes fremmedartet å produsere aktuell tekst for et trykt magasin, med den tidsforskyvingen som hører mediet til. Når dette skrives, er det meste av oppmerksomheten rettet inn mot tarifforhandlingene i det statlige området. Dessuten er vi i norsk fagbevegelse urolige for situasjonen i Danmark, der nitti prosent av våre kolleger i offentlig sektor er truet av lockout.

Når dette leses, er forhåpentlig konflikten i vårt naboland løst, og oppgjøret i staten i land, med et godt resultat. Og dessuten: Forskerforbundet har igjen (3. mai) avholdt sin konferanse om lærerutdanningen. I år under tittelen «Når visjon møter virkelighet». Der har sannsynligvis vår statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, i sitt oppsatte innlegg redegjort for departementets strategi og forventning. Vi må også tro hun gjentok noen av sine statements fra Forskningsrådets konferanse (1. mars i år), der hun blant annet kunngjorde at lærerutdanning er det andre området (etter «kvalitet i utdanningen») som hun vil «rette særlig oppmerksomhet mot».

Nytt dokument

Også Forskerforbundet styrker sin politikk og posisjon på lærerutdanningsområdet i inneværende representantskapsperiode. I siste hovedstyremøte ble det lagt frem et politikkdokument for «Lærerutdanning og lærerutdannere», som et ekspertutvalg gjennom det siste året har arbeidet frem.

Utvalget har gjort bruk av våre tidligere spørreundersøkelser blant lærerutdanningsmedlemmer, Forskerforbundets innspill til kvalitetsmeldingen og til humaniorameldingen, Nokuts underviserundersøkelse, Studiebarometeret, sluttrapporten fra Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen, arbeidsprogrammet til Forskerforbundets forening for lærerutdanning, samt dokumentet «Lærerutdanningene 2025 – nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid» – for bare å ha nevnt noen. I tillegg kommer altså utvalgets egen kompetanse. Under behandlingen i hovedstyret ble det – ikke overraskende – uttrykt stor tiltro til dokumentets kvalitet og relevans.

Lærerutdanningene er mangfoldige og i kontinuerlig endring. Det er fort gjort at man blir «springende etter». Forskerforbundet har medlemmer i alle de ulike utdanningene ved alle institusjoner som tilbyr lærerutdanning. Et overordnet notat som både har bred relevans og som kan stå seg over tid, er et avgjørende verktøy for å tydeliggjøre vår politikk. Av erfaring vet vi også at slike dokumenter kan virke faglig identitetsbærende for våre medlemsgrupper.

Ekspertise

Vi har i vår medlemsmasse eksperter på nær sagt hvert eneste politikkområde. Det er en stor styrke å kunne gjøre bruk av våre egne medlemmers kompetanse, og som hovedstyre setter vi stor pris på det arbeidet som nedlegges i slike utvalg, om det nå er for å forberede høringssvar til Stortinget eller for å utdype politikken på enkeltområder.

Forskerforbundets supplerende dokumenter er en viktig del av min jobbhverdag. For en tid tilbake holdt jeg et innlegg på den store privatarkivkonferansen i Oslo. Jeg kan vanskelig se for meg at det hadde vært mulig uten vårt politikkdokument for ABM-sektoren.

Når dette leses, har vi lærerutdanningskonferansen bak oss. Den innledningen jeg i skrivende stund vet er forventet av meg, bar forhåpentlig preg av at vårt nye dokument var såpass internalisert at forbundets politikk på feltet fremstod som overordnet, aktuell og relevant for våre medlemmer.