Står opp for den frie vitenskapen

Aldri før har så mange gått bak Forskerforbundets 1. mai-paroler i Oslo som i år. Godt over hundre forskere og kunnskapsarbeidere samlet seg bak paroler som «Stand up for science» og «Forskningen må være fri – akademisk frihet inn i Grunnloven». Bak det hyggelige oppmøtet er det et alvorlig bakteppe: Den frie vitenskapen er under betydelig press i mange land. 

– Academic Freedom Index viser nå at mer enn halvparten av jordens befolkning bor i land der den akademiske friheten er svært begrenset, forteller spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng. 

Han har i mange år arbeidet med temaet akademisk frihet, og representerer Forskerforbundet i organisasjonen Scholars at Risk. Angrepene på akademisk frihet skjer over hele verden.

– I Serbia har myndighetene nylig kuttet lønna til universitetsansatte ned til 12,5 prosent, og spørsmålet er om universitetene de arbeider ved i det hele tatt vil bestå. I flere land har regimets politikk i praksis utradert høyere utdanningsinstitusjoner, som i Nicaragua, Myanmar og Afghanistan. Andre steder er akademiske institusjoner bombet og ødelagt, som i Ukraina, Sudan og Gaza. I land som Russland, Kina og Tyrkia styrer myndighetene aktivt hva universitetene kan undervise og forske på, forteller Iddeng.

Angrepene på akademisk frihet har også kommet for fullt til vestlige demokratier. Som USAs visepresident J.D. Vance nylig uttrykte det: The professors are the enemy.

– Det er skremmende å se hvor massive angrepene på fri forskning har vært i USA, og hvilke vidtrekkende konsekvenser det får for viktige forskningsfelt, sier Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther.

Han roser regjeringens beslutning om å sette av 20 millioner for å lagre og sikre forskningsdata, og oppfordrer den til å styrke lovverket. 

– Når vi nå ser hvor lett presidentordrer og enkle lovendringer kan endre vilkårene for akademisk frihet i et demokrati, bør det få konsekvenser. Det neste Stortinget skal behandle et forslag om å ta akademisk frihet inn i Grunnloven, og det bør få tverrpolitisk støtte. Også fordi det sender et tydelig signal til andre land, sier Sæther.

Han ønsker seg nasjonale retningslinjer for å sikre utsatte forskere et godt støtteapparat.

– Våre undersøkelser viser at støtteapparatet for forskere i stormen varierer mye fra institusjon til institusjon. Her skulle vi gjerne sett et politisk initiativ som sikret bedre oppfølging, sier Sæther.

20. mai markeres International Academic Freedom Day, og i år brukte Forskerforbundet dagen til å lansere et faktaark om akademisk frihet og hvordan man kan jobbe bedre med noen av utfordringene institusjonene og forskerne står i.

– Vi har samlet tiltak som kan innføres på virksomhetsnivå, som også er en verktøykasse tillitsvalgte kan ta med seg til møter med institusjonsledelsen. Jeg vil oppfordre tillitsvalgte til å ta kontakt hvis de ønsker hjelp til å komme i gang, sier spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng.  

Interesserte finner mer informasjon på temasidene om Akademisk frihet.

(Artikkel i Forskerforum 6/2025)