Minneord: Martin Svendsen

I 1976 ble han ansatt som Forskerforbundets første generalsekretær, og han virket i stillingen i nesten tyve år. Mens Forskerforbundet først var en løst organisert paraplyorganisasjon konsentrert rundt lønnsforhandlinger, ble organisasjonen utover 70-tallet en mer profesjonalisert og utadvendt fagforening med politiske ambisjoner. Sentralt stod blant annet arbeidet mot midlertidige ansettelser og for mer forutsigbare karriereveier for forskere.

Martin Svendsen ledet dette arbeidet med bestemt hånd. Han var en markert og sterk personlighet, som nøt stor tillit i organisasjonen. Den brukte han til å bygge en stadig sterkere organisasjon, med flere medlemmer, lokale foreninger og et sterkere nasjonalt sekretariat.

Svendsen var svært kunnskapsrik. Med bakgrunn fra Akademikernes Fellesorganisasjon kjente han arbeidslivspolitikken godt, men han var også opptatt av forskningspolitikk. Mens ledere kom og gikk, satt Svendsen med kunnskap og nettverk som skapte kontinuitet for forbundet. Han ble en døråpner for nye forbundsledere, ikke minst fordi han var en dyktig lobbyist og nettverksbygger med kontakter i politikken, i forvaltningen og ved institusjonene. Et veldig viktig gjennomslag kom med reisningen av den såkalte «forskerstigen», som sikret muligheten for personlig opprykk. Et annet kom med formaliseringen av den individuelle forskningsretten. Svendsen var helt sentral i begge prosesser.

Vi i Forskerforbundet har derfor mye å takke Martin Svendsen for. Hans arbeid har betydd mye for norske forskere og for norsk forskning.

Vi lyser fred over hans minne.

Av Birgitte Olafsen, generalsekretær i Forskerforbundet

Foto: Aftenposten / NTB