Tar fra universitetene for å finansiere egne satsinger

Regjeringen Støre la 7. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027. I forslaget øker bevilgningene til universiteter og høyskoler litt, men samtidig reduseres de frie midlene til universiteter og høyskoler med til sammen 571,3 millioner kroner. Det er problematisk, mener Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther.

- Regjeringen legger fram noen nye gode satsinger, som et nytt realfagsbygg i Bergen og en satsing på romforskning. Men pengene til disse satsingene hentes fra de frie grunnbevilgningene til alle landets universiteter og høyskoler. Resultatet blir mindre frihet for både institusjoner og enkeltforskere, og mindre ressurser til forskning og undervisning, sier han.

Dette innebærer budsjettforslaget:

• For å sikre «inndekning for nye satsinger» kutter regjeringen 477,7 mill kroner i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler
• I tillegg omprioriteres 93,6 millioner kroner i midler til utdanningskvalitet, som opprinnelig skulle gå til institusjonenes rammebevilgning
• Samlet sett er dermed 571,3 millioner kroner kuttet fra det som skulle vært institusjonenes lønns- og prisjusterte basisbevilgning i år.
• Om lag halvparten av institusjonene får en realnedgang i sin rammebevilgning for 2027 sammenlignet med 2026

Dette er det tolvte året på rad at universiteter og høyskoler får et betydelig kutt i rammebevilgningene. Siden regjeringen Solberg startet med sine «effektiviseringskutt» i ABE-reformen, utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 3,6 millarder kroner (inkludert årets budsjett).

- Over tid har vi sett en gradvis nedbygging av universitetenes og høyskolenes handlingsrom. Det er problematisk. Grunnbevilgningene er det viktigste verktøyet vi har for å sikre fri grunnforskning, forskningsbasert undervisning og en bred nasjonal kunnskapsberedskap, sier Sæther.

Han viser til at Kunnskapsdepartementet selv skriver at mange universiteter og høyskoler står i en krevende økonomisk situasjon allerede.

- Ved flere institusjoner er ansatte sagt opp og studietilbud lagt ned. Det blir færre vitenskapelige årsverk, men samtidig flere studenter. Det betyr at flere oppgaver skal løses med færre ressurser, og det kommer til å få konsekvenser på kvaliteten på forskning og undervisning, mener Sæther.

En fersk rapport fra Akademiet for yngre forskere og Forskerforbundet viser at bare 27 prosent av forskerne under 40 år vil anbefale unge å velge en forskerkarriere. En viktig årsak er høyt arbeidspress. Sæther er bekymret for at budsjettet forsterker denne utfordringen.

- Det er hyggelig at det er rekordmange studenter, men disse studentene fortjener god oppfølging og veiledning. Med færre årsverk blir dette stadig vanskeligere for de ansatte. Jeg vil sterkt oppfordre partiene på Stortinget om å styrke grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler i den videre behandlingen av budsjettet, avslutter han.