– Sommeren er kunnskapsarbeidernes langsomme tid

Sommerferien nærmer seg, også for ledelsen i Forskerforbundet. Men først oppsummerer leder Steinar A. Sæther, nestleder Hilde Gunn Slottemo og generalsekretær Birgitte Olafsen en travel forbundsvår.

På nyåret vedtok Forskerforbundets hovedstyre tre hovedprioriteringer, som har preget arbeidet siden: Reallønnsvekst, akademisk frihet, organisasjonsutvikling.

– Resultatet i lønnsoppgjørene gir håp om mer å rutte med for våre medlemmer, selv om det er usikre økonomiske tider. Samtidig er det mye arbeid som gjenstår, sier Steinar A. Sæther, som både leder Forskerforbundet og Unio stat.

Slik oppsummer Sæther lønnsoppgjøret i staten

– Nå starter arbeidet for våre tillitsvalgte, som skal inn i lokale lønnsforhandlinger. Vi vet fra tidligere at medlemmene er i veldig gode hender. De tillitsvalgte er kreative og bruker alle verktøyene de har for å finne gode løsninger, sier Sæther.

Selv har han gjennomført en «rektor-turne» denne våren – sytten møter med ledelsen i statlige virksomheter for å diskutere lønnsglidning og lønnspolitikk, både i og utenfor universitets- og høgskolesektoren.

– Det har vært nyttige møter for begge parter, der vi lærer av hverandre. Målet er at vi i fellesskap kan ta ansvar for lønnsnivået i de delene av staten som over tid har sakket akterut. Å løfte utdanningsgruppene i staten skjer ikke av seg selv, det krever systematisk arbeid, sier han.

Til høsten skal også Hovedavtalen i staten revideres. Hovedavtalen regulerer blant annet medbestemmelse og medvirkning. Der er det mye som gjenstår, mener Hilde Gunn Slottemo.

– Vi får stadig tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om mangelfull medvirkning og liten involvering av de tillitsvalgte. Et hovedproblem er at mange ledere i kunnskapssektoren har liten kunnskap om avtaleverket. Dette er noe vi diskuterer i forbundet: I hvilken grad kan og bør vi involvere oss og tilby kompetanseheving også for arbeidsgiversiden? Når motparten mangler kompetanse om det helt grunnleggende i partssamarbeidet, fungerer det dårlig.

Akademisk frihet – kampanje og kritiske innspill

Denne våren arrangerte Forskerforbundet kampanjen «La forskningen være fri», med et krav om å grunnlovsfeste akademisk frihet. Dette arbeidet fortsetter i høst, forteller Steinar Sæther.

– Mange har støttet kampanjen vår, men noen er også skeptiske til en grunnlovsfesting. Vi prøver å bygge en omforent forståelse av hva akademisk frihet er, hvorfor det er så viktig og hvorfor en grunnlovsfesting er klokt nå. Ikke minst prøver vi å rydde av veien noen misforståelser. En grunnlovsfesting er kanskje viktigere for samfunnet enn for oss forskere. Det er snakk om en demokratisk sikringsmekanisme som kan bety relativt lite i dag, men enormt mye den dagen vi trenger den, sier han.

Les intervju med Hilde Gunn Slottemo om akademisk frihet i bladet Forskningspolitikk

- Jeg er opptatt av å skape lim i organisasjonen, noe som samler på tvers av fagområder og sektorer

Et sterkere fellesskap

Den tredje hovedsatsingen til hovedstyret denne våren, har vært organisasjonsutvikling. Generalsekretær Birgitte Olafsen forteller om stor aktivitet.

– Vi ønsker å styrke fellesskapet og engasjementet i organisasjonen, bygge sterkere nettverk og legge til rette for økt aktivitet. Ikke minst er vi opptatt av bedre dialog mellom Forskerforbundet sentralt og lokallagene, sier hun.

Et av tiltakene som er prøvd ut i vår, er «TV-kanalen» (tillitsvalgtkanalen) – et månedlig digitalt møte mellom tillitsvalgte og ledelsen i forbundet.

– TV-kanalen er et av elementene vi nå prøver ut, med mål om å skape bedre dialog. Den gir oss muligheten til å informere om hva vi driver med sentralt, men det viktigste er at de tillitsvalgte kan ta opp stort og smått med oss. Informere om viktige saker lokalt, fortelle om hva som ikke fungerer bra nok, og lufte bekymringer. Vi har fått gode tilbakemeldinger, og oppmøtet har blitt stadig bedre. Vi vil fortsette å lete etter slike arenaer for dialog, sier Hilde Gunn Slottemo.

Olafsen har også satt i gang en digital besøksrunde rettet spesielt mot små og mellomstore lokallag.

– Det beste er å møte lokallagene fysisk, men med 270 lokallag rekker vi ikke rundt til alle. Disse rundene har vært veldig nyttige for oss, og tilbakemeldingen er også at de bidrar til bedre nettverk for de tillitsvalgte, sier Olafsen, som opplyser om at hun vil være enda mer ute i organisasjonen i tiden framover.

Sterkere nettverk er også noe Sæther og Slottemo brenner for.

– Forskerforbundet er en mangfoldig organisasjon, og faren er at det kan bli litt fragmentert. Jeg er opptatt av å skape lim i organisasjonen, noe som samler på tvers av fagområder og sektorer, sier Slottemo.

Et av initiativene hun har tatt, er et arbeid for å samle stipendiater i forbundet.

– Vi har allerede hatt møter med mål om å bygge opp et nettverk for stipendiater, og vi skal følge opp med flere møter ute på lærestedene i høst. Målet er et sterkere faglig fellesskap for stipendiatmedlemmer, uten at vi har landet på akkurat hvordan det bør gjøres. Vi er opptatt av at det må skje på stipendiatenes egne premisser, sier Slottemo.

Hvordan sikrer vi forskerrekrutteringen i framtiden? Forskerforbundet arrangerer paneldebatt i Arendal sammen med Akademiet for yngre forskere

Slike nettverk kan også settes i gang på andre områder, mener Sæther.

– Vi tror faglige nettverk kan være en måte å styrke forbundet på, med økt aktivitet blant medlemmene. Vi ønsker å bidra til mer engasjement nedenfra, rett og slett mer liv i forbundet, sier han.

En travel høst, men først sommer

Til høsten skal hovedavtalen i staten reforhandles, det blir lokale lønnsforhandlinger, arbeid med statsbudsjettet, og Forskningspolitisk seminar har internasjonalt fokus.

Men først er det sommerferie.

– Sommeren er kunnskapsarbeidernes langsomme tid, sier Slottemo.

– Hverdagen i kunnskapssektoren er høyt tempo, og mange savner tid til sammenhengende forskning. Det er et paradoks at sommerferien redder forskningstiden til mange. Også forskere fortjener fritid og familietid om sommeren, fortsetter hun.

Forbundsleder Sæther avslutter med å rette en stor takk til medlemmer og tillitsvalgte for innsatsen.

– Til de tillitsvalgte vil jeg bare si hjertelig tusen takk for innsatsen dere gjør. Den norske modellen stopper uten dere. Men jeg vil også rette en stor takk til alle medlemmene våre. Det er krevende tider i kunnskapssektoren, med omstillinger, nedbemanning og kutt. Jeg er imponert over jobben til alle som holder kunnskaps-Norge i gang.