Fire likelydende tariffavtaler i staten – hva nå?

– Når LO har valgt å slutte seg til vår tariffavtale i staten, forventer vi et mer konstruktivt samarbeid framover.

Article Image

Fredag 29. mai, ti timer på overtid av meklingsfristen, ble Unio, Akademikerne og YS enige med staten om en ny hovedtariffavtale. Noen timer senere aksepterte LO den samme avtalen. Det betyr at det for første gang på ti år er fire likelydende tariffavtaler i staten.

Hva betyr dette for tariffarbeidet? Forskerforbundet har siden 2022 hatt en felles tariffavtale med Akademikerne, mens LO og YS har stått sammen på en annen avtale. Vil dynamikken i de lokale forhandlingene endres, når alle fire skal forhandle sammen? Vi tok en prat med Steinar A. Sæther, som både er leder av Forskerforbundet og forhandlingsleder i Unio stat.

Gratulerer med enighet om en ny hovedtariffavtale. Er du fornøyd med avtalen?

– Jeg er veldig fornøyd med at hovedprinsippene i vår avtale er videreført. Hele den disponible rammen går fortsatt til lokale forhandlinger på virksomhetsnivå, og denne lokale profilen er dessuten styrket i avtaleteksten. Vi har fjernet unødvendige sentrale reguleringer av minstelønn og godskrivningsregler, og erstattet dem med bestemmelser om lokal lønnspolitikk. Vi har også styrket muligheten til å få bistand fra de sentrale partene i forhandlingene. Den nye avtalen gir rett og slett de tillitsvalgte bedre verktøy.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra de tillitsvalgte i staten?

– Våre tillitsvalgte ønsker å fordele hele rammen lokalt, først og fremst fordi det er deres erfaring at det er slik vi får mest ut av hver krone i lønnsoppgjøret. Samtidig har de ønsket seg bedre regulering av de lokale lønnsforhandlingene, og det får de nå. Det er verdt å merke seg at Unio, Akademikerne og YS, som forhandlet fram denne mer rendyrkede tariffavtalen, organiserer 70 prosent av de fagorganiserte i staten. Så det er et stort flertall som ønsker seg en slik profil.

En kritikk fra LO-hold har vært at lokale lønnsforhandlinger betyr «trynetillegg»?

– Det er en kritikk som bommer grovt. At lønnsforhandlingene skjer lokalt, betyr ikke at de generelle tilleggene forsvinner. De blir bare bestemt på den enkelte arbeidsplass i stedet for i Oslo. Våre tillitsvalgte bruker hele verktøykassa: generelle tillegg til alle, gruppetillegg til ansattgrupper som har sakket akterut, og individuelle tillegg basert på utdanning, kompetanse, ansvar og risiko. Det er et målrettet og systematisk arbeid som gir gode resultater over tid.

Kan du si litt mer om hva dere oppnådde i årets forhandlinger, utover å forsvare tariffavtalen?

– De tillitsvalgtes rolle er styrket, og avtalen tar også bedre vare på de tillitsvalgtes egen lønnsutvikling. Ubekvemstilleggene for arbeid kveld, natt og helg er betydelig styrket. Rammen for lån i Statens pensjonskasse er økt til 2,8 millioner. Og så vil det settes ned arbeidsgrupper som skal jobbe videre med flere spørsmål som er viktige for oss: Som stillingskodesystemet, livsfasepolitikk, og hjemmekontor.

Hva med det økonomiske resultatet?

– Den totale økonomiske rammen er 4,4 %, med et overheng på 1,7 % og glidning på 0,8 %. Det gir en disponibel ramme på 2,7 % per 1. mai 2026. Det er et akseptabelt resultat, på linje med frontfaget. Men det er heller ikke noe å juble for. Det er fare for at etterslepet til privat sektor vil øke ytterligere. Hvis staten vil beholde og rekruttere viktig kompetanse i årene foran oss, må de legge mer penger i potten.

Årets oppgjør har fått oppmersomhet fordi først YS og så LO valgte å «bytte» avtale. Hvordan forklarer du dette?

– YS har vært tydelige på at lokale forhandlinger har gitt god uttelling for dem, så det var ingen overraskelse. LO har derimot markert seg som sterke motstandere av lokale forhandlinger, og kommet med ganske harde anklager mot oss: At vi gir trynetillegg, at vi gir fra oss streikeretten, osv. Når LO nå har valgt å slutte seg til vår avtale, forventer jeg et mer konstruktivt samarbeid framover. Også for å sikre god lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning.

Både staten og LO var opptatt av å få på plass fire likelydende avtaler. Er det problem for Unio at de vant fram?

– Det viktigste for oss har hele tiden vært å forsvare prinsippene bak vår egen avtale. At LO slutter seg til denne avtalen, er selvfølgelig helt greit. Vi tror staten hadde levd godt med to avtaler også, men nå ser vi fram til å samarbeide tettere med samtlige hovedsammenslutninger. Litt av poenget med fire likelydende avtaler i staten, har jo vært å få større arbeidsro. Jeg håper vi kan få til det framover.