Ny universitets- og høyskolelov vedtatt

Stortinget vedtok 6. februar en ny Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). Lovprosessen har pågått helt siden juni 2018, da det forberedende Aune-utvalget ble satt ned. Forskerforbundet har i flere runder kommet med sine innspill til lovarbeidet.

Forbundsleder Guro Elisabeth Lind mener stortingsbehandlingen i for liten grad har gjort loven bedre.

– Dessverre er helhetsinntrykket at komiteen ikke har klart å gripe denne sjeldne muligheten til å bedre arbeidshverdagen til forskere, undervisere og studenter. Med enkle grep kunne denne lovbehandlingen blant annet ha sikret flere faste forskerjobber, bedre medbestemmelse og tydeligere kriterier rundt fusk, mener hun.

Forskerforbundet er kritisk til flere av vedtakene i den nye loven:

• Adgangen til kunstneriske åremål reduseres fra to perioder til én. Forskerforbundet mener dette gjør situasjonen vanskeligere for de kunstfaglige ansatte, og har anbefalt å ta bort adgangen til åremål. En ny vikarbestemmelse svekker også vikarenes rettigheter. Rødt og SV støttet Forskerforbundet i disse to spørsmålene
• Det åpnes for egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits (mot stemmene til SV, Rødt og Venstre i komiteen). Dette bryter med gratisprinsippet i høyere utdanning
• Universiteter og høyskoler skal ikke lenger kunne legge ned et studiested, det må heretter bestemmes av regjeringen (mot stemmene til Høyre, Frp og Venstre i komiteen). Dette svekker autonomien til utdanningsinstitusjonene
• Spørsmålene om fusk og selvplagiering har fått stor oppmerksomhet. Her har Forskerforbundet etterlyst en bedre klargjøring, men dette følges ikke opp.
• Forskerforbundet fremmet en rekke forslag om medvirkning/medbestemmelse og større åpenhet ved institusjonene. Ingen av disse er tatt til følge

Også positive endringer

Men Guro Lind finner også positive endringer i den nye loven. Mest opptatt er hun av postdoktorenes karriereløp.

– Nå sikres postdoktorene ved universiteter og høyskoler minst et treårig løp. Det er et viktig gjennomslag for oss i Forskerforbundet, og et spor vi skal følge opp når forskriftene til den nye loven skal ferdigstilles. Samtidig er det negativt at åremålet til postdoktorene utenfor UH-sektoren nå ikke er regulert. Neste skritt må være at treårsregelen også gjelder dem, sier hun.

På enkelte områder har også komiteen i sine merknader kommet med viktige signaler.

– Det er positivt at komiteen tydeliggjør det institusjonelle ansvaret for ansattes og studenters utøvelse av akademisk frihet, og at den peker på viktigheten av å ta vare på mindre fag, for eksempel språkfag. Små fagmiljøer som er av verdi for nasjonen, trenger forutsigbare og trygge rammevilkår, og komiteen ønsker seg en bedre ansvarsfordeling for disse. Det er et poeng som må følges opp, også i finansieringen av høyere utdanning, mener Lind.

Til slutt skryter hun av et forslag fremmet av SV og Rødt.

– Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ba regjeringen utrede ulike modeller for brofinansiering, slik at ansatte på ekstern finansiering sikres større forutsigbarhet. Forslaget fikk dessverre ikke støtte, men det er et spørsmål som bør høyt på dagsorden framover, avslutter Lind.