Vil beskytte forskningstiden

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget arrangerte 24. april høring om Utsynsmeldingen. Målet med meldingen er å rigge utdanningssystemet for å dekke de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet. I meldingen tar regjeringen til orde for at institusjonene skal satse mer på etter- og videreutdanning og kortere studietilbud rettet mot arbeidslivets behov. 

Kristian Mollestad advarte mot endringer som kan svekke norsk høyere utdanning på lengre sikt. 

– Et for ensidig blikk på usikre antakelser om framtidas kompetansebehov, kan fort gjøre mer skade enn gavn. Når det gjelder dimensjonering innebærer kravet til kvalitet og forskningsbasert undervisning at fag ikke bare kan opprettes eller nedlegges sånn uten videre. Det tar lang tid å bygge sterke fagmiljøer, det kan gå fort å rive dem ned, sa han.

Det tar lang tid å bygge sterke fagmiljøer, det kan gå fort å rive dem ned.

Han minnet om at de vitenskapelig ansatte allerede jobber mer enn 46 timer i uken i gjennomsnitt, og at nye krav uten økte ressurser vil måtte gå ut over andre, viktige oppgaver.

– Hvis de ansatte skal bruke mer tid på å møte arbeidslivets behov, vil det gå ut over tilbudet til studenter, forskningstid og formidling. Derfor må Stortinget følge opp med økte ressurser hvis dette skal bli en vellykket reform, mente Mollestad.

Mollestad tok også til orde for en bedre balanse i finansieringssystemet.

– Finansieringssystemet må se forskning og utdanning i sammenheng. Vi er bekymret for den ubalansen som ligger i forslaget fra regjeringen. Det foreslås å beholde sterke insentiver gjennom utdanningsindikatoren, mens insentivene på forskningssiden foreslås fjernet. Insentiver virker, og vi er redde for at dette vil føre til en nedprioritering av forskningen, sa Mollestad.

Forskerforbundet foreslår at det utredes en ny forskningsindikator med åpen ramme som kan stimulere til forskning av høy internasjonal kvalitet, i tråd med forslag fra Hatlen-utvalget.

Les hele Forskerforbundets innspill her