Kommentarer til Utsynsmeldingen

Forskerforbundets kommentarer til St. melding 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge

Forskerforbundets kommentarer knytter seg til de delene av stortingsmeldingen som omhandler høyere utdanning. 

Forskerforbundet er kritiske til at meldingen legger opp til store endringer i finansieringssystemet for universitetene og høyskolene uten at det er grundig utredet. Dette gjelder i særlig grad forslagene knyttet til endring i finansieringskategoriene, der berørte parter ikke er blitt hørt og hvor det ikke foreligger tilstrekkelige konsekvensvurderinger. 

Kp. 5 Dimensjonering

Forskning og høyere utdanning er samfunnsberedskap. En tid med klimaendringer, tap av naturmangfold, migrasjon, teknologiske og demografiske endringer, krig, sosial uro og trusler mot demokratier, krever kunnskap for både kjente og ukjente utfordringer. Faglig bredde i både forskning og utdanning er en forutsetning for dette. Forskerforbundet er derfor svært kritiske til at meldingen om framtidig kunnskaps- og kompetansebehov nesten utelukkende dreier seg om arbeidskraftsbehov i Norge. 

Forskerforbundet mener dagens system for dimensjonering av høyere utdanning i all hovedsak fungerer godt. NIFUs kandidatundersøkelser bekrefter dette. Forskerforbundet er enig i at utdanningssystemet må dekke arbeidslivets behov, men understreker   at høyere utdanning har et bredt samfunnsmandat som inkluderer forskning, innovasjon og formidling. Sektoren skal dekke hele samfunnets, ikke bare arbeidslivets, behov for kunnskap. Holden-utvalget slo fast at «Kompetansebehov er vanskelig å forutse på lang sikt» og at det knytter seg stor usikkerhet til hvilke kompetanser, utdanning og yrker som kreves for å utføre fremtidens arbeidsoppgaver (NOU 2018:2). Forskerforbundet advarer derfor mot ensidig å basere dimensjonering av høyere utdanning på arbeidslivets etterspørsel og usikre framskrivninger av kompetansebehov.

Forskerforbundet er videre kritiske til regjeringens forventning om at universiteter og høyskoler skal «flytte ressurser mellom fagfeltene for å i større grad imøtekomme det arbeidslivet etterspør» (s 83). Regjeringen har definert dette til å være helsefag, IT og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet. Det betyr i klartekst å redusere eller legge ned andre studier og fagområder. En sterkere vektlegging av «her og nå»-behov i arbeidslivet medfører en svekking av etablerte fagmiljøer. Meldingen ivaretar i liten grad de faglige forpliktelsene, også for småfag med få studenter, som historisk ligger i bevilgningene til de tradisjonelle breddeuniversitetene. Meldingen viser også manglende forståelse for at forskningsbaserte fagmiljøer utvikles over tid , og at dette er en sektor der man ikke kan bygge ned og opp alt etter raske skifter i arbeidslivet. 

Som eksempel på uhensiktsmessig dimensjonering viser meldingen til at det er en høyere andel kandidater fra humanistiske og estetiske fag som er i en mistilpasset arbeidssituasjon tre år etter endt utdanning enn øvrige fagområder. At dette dreier seg om små fag med et lite antall studenter, blir ikke nevnt. Videre er Forskerforbundet kritiske til at tall fra kull som er uteksaminert under korona til et arbeidsmarked som (særlig for estetiske fag) var så å si nedstengt, blir brukt for å argumentere for høy mistilpasning innen disse fagene. 

Forskerforbundet foreslår at 

• Stortinget ber regjeringen sikre faglig bredde og kunnskapsberedskap i dimensjoneringen av i høyere utdanning og forskning.
• Stortinget ber regjeringen sikre at økt kapasitet innen regjeringens prioriterte fagområder skjer ved at disse tilføres friske ressurser, slik at ikke øvrige fag- og fagområder står i fare for å svekkes eller legges ned. 

Kp 6. Utdanning i hele landet

Forskerforbundet er opptatt av at universitetene og høgskolene skal kunne tilby både fleksible og kortere utdanningstilbud som et ledd i behovet for livslang læring. Digitale og fleksible tilbud er ressurskrevende. Foruten investeringer i infrastruktur, må ansatte få kompetanseheving og reell mulighet til å utvikle alternative undervisnings - og læringsformer. Forskerforbundet forutsetter at satsing på livslang læring ikke går på bekostning av gradsutdanningene eller forsterker presset på de ansatte. Satsing på etter- og videreutdanningstilbud forutsetter forutsigbare rammebetingelser, og må finansieres over basisbevilgningen slik Hatlen-utvalget også anbefalte. 

Forskerforbundet foreslår at 

• Etter- og videreutdannings- og desentraliserte tilbud finansieres over basisbevilgningen.

Kp. 7 Finansieringsmodellen

Finansieringssystemet må understøtte hele bredden av arbeidsoppgavene sektoren har, og bidra til å utvikle mangfold og diversitet i forskning og utdanning. Dette sikres best ved at basisbevilgningene styrkes, i tråd med Hurdalsplattformen.

Forskerforbundet deler langt på vei Hatlen-utvalget og Stortingsmeldingens vurderinger av forskningsindikatorene, og hvorfor de isolert sett kan fjernes. Samtidig er Forskerforbundet bekymret for den ubalansen som oppstår når alle insentiver på forskningssiden fjernes, mens det foreslås å beholde sterke insentiver på utdanningssiden. Det kan føre til en nedprioritering av forskning og forsterke presset på ansattes forskningstid. Det vil være uheldig for utdanningskvaliteten. Norsk høyere utdanning skal være forskningsbasert, og kvaliteten på utdanningen er betinget av kvaliteten på forskningen. Det kan også medføre at fag med relativt få studenter, men med samfunnsmessig verdi og høy forskningsaktivitet, blir nedprioritert. Meldingen viser tydelig at regjeringen ikke er bevisst ansvaret for samfunnsberedskapen knyttet til små disiplinfag, og legger med disse endringene et press på institusjonene om å nedprioritere disse. 

Hatlen-utvalget mente «at det kan være relevant å vurdere en indikator med åpen ramme som kan stimulere til forskning av høy internasjonal kvalitet». Forskerforbundet mener departementet må utrede et slikt alternativt forslag til en ny forskningsindikator. Det vil bidra til en mer balansert bruk av resultatbaserte insentiver. 

Forskerforbundet er positive til at systemet med å kvalitetssikre tidsskrifter gjennom kanalregistret videreføres. 

Forskerforbundet foreslår at 

• Stortinget ber regjeringen utrede en ny forskningsindikator og fremme forslag til en indikator på åpen ramme som stimulerer forskning og kvalitetsutvikling. I mellomtiden videreføres dagens publiseringsindikator. 
• insentivvirkningen på utdanningsindikatoren reduseres fra 40 til 20 prosent resultatbasert uttelling, slik at basis tilføres de resterende midlene på 80 prosent av normerte kostnader til et avtalt måltall for studieplasser.

Finansieringskategoriene for utdanning

Regjeringen forsikrer i Meld. St 14 (s. 108) at endringene fra 6 til 3 kategorier ikke skal ha omfordelingseffekt, da det bare er produksjonsendringer i studiepoeng som får konsekvenser med nye satser.  Forskerforbundet er kritiske til at de foreslåtte endringene bygger på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. De beskrives heller ikke i detalj og mange er urolige for effekten framover i tid og for hvordan dette vil påvirke den interne fordelingen av studieplasser.  Forskerforbundet er særlig bekymret for at studieplassene innen kunstneriske og estetiske fag ikke vil få tilstrekkelig finansiering. Dette vil svekke kvaliteten på utdanningene og arbeidsvilkårene til de ansatte. 

Forskerforbundet foreslår at

• Stortinget ber regjeringen i samarbeid med sektoren foreta ressursmessige konsekvensanalyser av de foreslåtte endringene før de implementeres. 
• det som et minimum gjøres følgende endringer i regjeringens forslag til nye finansieringskategorier: 
  - Alle utdanninger som ligger i kategori A og B i dagens system må legges inn i den nye kategori 3, ikke bare medisin, veterinær og odontologi. Dette vil bedre avspeile faktiske og anerkjente kostnader ved ulike utdanninger 
  - Også finansiering av nye studieplasser må følge en tilsvarende kategoriinndeling.

Med vennlig hilsen

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær